Skattepolitikk: Med enkle grep kan regjeringen gjøre hverdagen enklere for gründere. Det handler ikke først og fremst om større bevilgninger, men hvilken skattepolitikk som legges til grunn. For små oppstartsbedrifter kan noen titalls tusen her og der utgjøre forskjellen mellom å lykkes eller å feile.
Dersom regjeringen mener alvor med sin gründersatsning og skattepolitikk kan de gjøre noen enkle justeringer for gründere med små budsjetter og store ambisjoner. Summen av alle store og små hindringer i skattepolitikken er det som i praksis avgjør sannsynligheten for om en gründer tør å satse. Enten det er en liten idé, som handler om å forandre sin egen status fra arbeidsledig til å drive egen virksomhet, eller en ambisiøs målsetting om å skape suksess og arbeidsplasser for Norge i omstilling.
Spørsmålet er: Hvor mye bør virksomheter som bringer Norge inn i reell omstilling skattelegges? Når er det klokt å skattelegge forsøk på innovasjon?
Les også: 10 vanvittige gründeridéer som ble milliardbedrifter
Skatt viktigere enn støtte
I mine mange samtaler som mentor for gründere i alle aldre, er det to temaer som går igjen: Hvordan kan vi få støtte fra Innovasjon Norge – og den andre; oppgitthet over hvor vanskelig og dyrt det det å sette i gang en virksomhet i Norge. Skattepolitikk er sjeldent et tema, selv om det kanskje er det viktigste virkemiddelet myndighetene har i verktøykassen.
Selv har jeg, med ett unntak, aldri søkt om offentlig støtte. Jeg har vært mer opptatt av å løpe etter kunder som vil betale for det jeg har å selge. Når gründere blir mer opptatt av å søke om offentlig støtte, enn å teste forretningsideen i markedet, da er vi på feil spor.
For en gründer med en god idé er det nemlig to åpenbare hindre; Han eller hun er underfinansiert. Ting tar tid og dessverre mye lengre tid enn selv den mest realistiske optimisten tror. Det største hinderet er imidlertid verken mangel på støtte eller investorer som tror på ideen: det er skattepolitikken!
Ta ut innskutt kapital i lønn?
Hvem sitter på millioner i egenkapital når de etablerer en virksomhet? Svært få. Har du én million forsvinner den etter noen få lønnsutbetalinger. Hvem skyter inn en million i sitt nye selskap for så å ta den tilbake som lønn? Arbeidsgiveravgift og skatt på eget lønnsuttak betyr i praksis at du veksler inn din ene million i halvparten av pengene, uten å ha oppnådd noe som helst.
Mange gründere tar ikke ut lønn i den første tiden. Og i alle fall ikke før ideen er omsatt i klingende mynt – omsetning!
Ofte tar dette mye lengre tid enn først planlagt.
I en annen artikkel skal jeg forklare hvordan dette kunne vært løst ved å gi oppstartsvirksomheter en skatteutsettelse, utsatt arbeidsgiveravgift, og nettolønn fra innskutt egenkapital. Jeg lar det ligge i denne artikkelen. Det tragiske med dagens skatteregime er at gründeren i praksis tvinges til å låne staten penger.
Få av de som prøver lykkes
Først noen tall; Bare 2-3 av 10 som forsøker å etablere en virksomhet kommer ordentlig i gang.
Av disse er det så få som 1 av 20 som faktisk lykkes internasjonalt.
Felles for de fleste gründere er at de er optimister og underfinansiert. Uansett hvor god forretningsidéen er, så er den andre fellesnevneren: ting tar lengre tid enn man tror.
Alle vil gjerne raskt ut i markedet, men det er bare noe som må bli bedre først. Og, mens salget uteblir, løper kostnadene og i denne tiden betaler gründeren 25 prosent merverdiavgift på det meste som kjøpes i Norge.
For etablerte bedrifter, er det gjerne slik at du omsetter (med merverdiavgift.) for mer enn du kjøper inn. Du må så pent betale inn differansen mellom inngående og utgående merverdiavgift.
Har du gjort jobben riktig, sitter du igjen med et overskudd. Og det er dit alle gründere vil. Har du i en periode større utgifter enn inntekter, refunderer staten differansen.
Les også: 8 trekk vellykkede gründere har til felles
Grensen går ved 50.000 kroner
Problemet er imidlertid at du må være registrert i Merverdiavgiftregisteret før du får refundert differansen. Og det blir du ikke før du har en omsetning på 50.000 kroner.
I mellomtiden betaler du inngående merverdiavgift på alle dine anskaffelser og får ikke tilbakebetalt en eneste krone.
For en oppstartsbedrift kan 50.000 kroner i omsetning ligge langt frem i tid. Det kan være et prosjekt med salg internasjonalt som ikke er momspliktig.
Det kan også være et prosjekt med mange kunder, men med liten omsetning per kunde eller en oppstartvirksomhet med mange små transaksjoner. Transaksjoner som beviser forretningsideen, men som i startfasen ikke gir momsregistrert omsetning over 50.000 kroner.
Forenklet byråkrati med et klikk
Jeg tok på meg jobben med å kick-starte et sovende prosjekt med internasjonale ambisjoner. Selskapet var underfinansiert, alt tok lenger tid enn planlagt, salget uteble og kostnadene ble høyere enn forventet.
Selskapet var registrert i Merverdiavgiftregisteret med årlig rapportering. Siden vi ikke hadde omsetning av betydning i Norge, men etterhvert betydelige kostnader fra leverandører i Norge, ringte jeg skattekontoret i Oslo og ba om endring fra årlig avregning til 6 terminer.
Svaret var at jeg måtte sende inn en søknad om å endring for påfølgende regnskapsår. Jeg trodde ikke det var sant, men slik er regelverket.
Med mer enn én million i innkjøp i første halvår, lånte selskapet i realiteten 250.000 kroner til staten frem til avregningen neste år.
I praksis låner gründerne penger til staten
Det var jo ikke tvil om at selskapet hadde rett på å få etterbetalt overskytende merverdiavgift i det aktuelle året, men i praksis lånte selskapet staten hundretusener av kroner for de utlegg vi hadde på inngående moms.
Hvorfor kunne ikke Skatt Øst sagt “klikk” og gjort om dette til 6 terminer i stedet for oppgjør året etter?
Motsatt vei: Gjør du det bra, er årlig rapportering i motsatt fall et lån fra staten. Selger du mer med utgående mervediavgift enn du har av inngående, beholder du pengene og gjør opp mellomregnskapet året etter.
Det kan være en kjærkommen likviditetsreserve for en oppstartbedrift.
Denne reserven forsvinner imidlertid i det selskapet passerer én million i omsetning. Da må du rapportere og gjøre opp mellomregnskapet 6 ganger i året.
Følges regelverket, så får du tilbake inngående mva og gjør opp mot utgående moms over tid. I praksis betyr dette imidlertid at gründeren låner penger til staten.
Tre enkle endringer som vil hjelpe gründere
-
Valgfri registrering i Merverdiavgiftregisteret fra dag én.
-
Valgfri avregning 6 ganger i året eller årlig.
-
Øk grensen for valgfri årlig rapportering fra dagens 12 måneder og 1 million i omsetning til 5 millioner i omsetning
Les også: Hvordan bli gründer med teft for suksess
Gratis E-bok
Verdivurdering bedrift: Hva er ditt selskap verdt?
Reglene for merverdiavgift slik de forklares på Altinn
Normalt vil du ikke oppnå rett til registrering i Merverdiavgiftregisteret før du kan vise til en avgiftspliktig omsetning på 50 000 kroner i løpet av en periode på tolv måneder.
I visse tilfeller kan det være aktuelt for deg å søke om registrering før omsetningen når grensen på 50 000 kroner (forhåndsregistrering).
For å kunne forehåndsregistreres må du enten ha foretatt anskaffelser for minst 250 000 kroner som har direkte sammenheng med senere merverdiavgiftspliktig omsetning, eller at den merverdiavgiftspliktige omsetningen vil overstige beløpsgrensen senest innen tre uker fra det tidspunktet omsetningen igangsettes.Det er imidlertid ikke adgang til forhåndsregistrering for betydelige anskaffelser dersom det antas at det vil gå mindre enn fire måneder fra søknadstidspunktet til registreringsgrensen nås.
Får du innvilget forhåndsregistrering, vil du få fradrag for inngående avgift når virksomheten kjøper inn utstyr før omsetningen er kommet i gang.
Det er skattekontoret som avgjør om betingelsene for registrering er til stede. Registreringen i Merverdiavgiftregisteret er gratis. Bare de som er registrert her har anledning til å legge til merverdiavgift ved fakturering. Da skal også bokstavene MVA stå bak organisasjonsnummeret på foretakets salgsdokumenter.
