De fleste startups trenger finansiering fordi de aller fleste bedrifter taper penger mens inntektene bygges opp. I denne artikkelen og videoen forklarer jeg alt om finansiering av startups.
NB: Videoen finner du nederst i artikkelen.
I likhet med gründere av utallige startups, har du kanskje spart opp egenkapital for å komme i gang, men likevel kan det melde seg behov for å finne investorer og søke på ulike støtteordninger.
For å tilfredsstille kapitalbehovet til startups, er det hensiktsmessig å lete etter finansiering på både det private og offentlige markedet. Offentlige støtteordninger stiller gjerne klare krav til hvem som kan søke, mens private aktører investerer i de bedriftene de selv ønsker.
På den annen side kan private aktører stille strengere krav til hva de skal få igjen for investeringen. Derfor er det viktig å holde tunga rett i munnen når du skal navigere i landskapet med investorer og støtteordninger.
Det første som er nyttig å vite i forbindelse med finansiering av startups, er hvordan investorer tenker, og hva som gjør dem villige til å investere.
Hva tenker investorer om startups?
Det første du må vite om investorer er at de ikke investerer i startups utelukkende basert på finansielle vurderinger. De gjør selvsagt investeringer fordi de ønsker å tjene på dem, men minst like viktig er det at de tror på idéen de investerer i.
Derfor er det viktig at du trener på å presentere budskapet ditt. Du må bli god til å stå på scenen og å bli god i møter. Klarer du å presentere hva du vil, hvorfor du vil dette og få med deg investoren på den samme tankegangen, ja da er det utrolig hvilke dører som åpner seg.
Det samme gjelder forøvrig når du skal presentere prosjektet ditt for potensielle samarbeidspartnere og ansatte
Gratis E-bok
Verdivurdering bedrift: Hva er ditt selskap verdt?
Hva utløser investeringer i startups?
Selv om noen investorer baserer investeringene sine på magefølelsen, vil de aller fleste som skal investere i startups se etter noen bestemte faktorer.
Disse faktorene kan være:
- Datadreven forretningsmodell
- Digitalt prosjekt
- Prosjektet er skalerbart
Om vi ser på offentlige støtteordninger som Innovasjon Norge, ser vi at det i 2020 var tre ganger så mange digitale prosjekter som fikk støtte.
Hvilke typer investorer finnes?
I forbindelse med finansiering av startups er det nyttig å vite litt om de ulike investortypene som finnes.
Aller først må vi finne ut hvem som er investorer. En investor kan være en person som har funnet en god idé, en som undersøker muligheter og bruker av egen tid og penger for å realisere prosjektet eller en ekstern part som investerer penger eller tid i prosjektet.
Investortype 1: Familie og venner
Mange startups søker etter oppstartsmidler i egen krets. Da vil investorene være privatpersoner. Selv om dette for mange kan være den enkleste løsningen for å skaffe støtte til egen bedrift, er det mange ulemper med denne typen finansiering.
Jeg oppfordrer deg til å stille deg selv spørsmålet: «vil jeg virkelig spørre familie og venner?».
Grunnen til at jeg sier dette er at det å skulle være med å finansiere en startup kan involvere høy risiko. Vil vennskap og familiebånd tåle et eventuelt tap? Statistikkene viser at kanskje én av tre oppstartsbedrifter lykkes og er der om tre år.
I tillegg er det en risiko for at familie og venner som gjør investeringer opptrer mindre profesjonelt, og ikke vet hva som kreves av dem som investorer.
Investortype 2: Bedrifter
En annen type investorer er bedrifter. I denne gruppen finner du bedrifter som driver med noe av det samme som deg, og som kan tilføre nødvendig kompetanse.
Fordelene med denne typen investorer er at du kan få hentet inn kompetanse og at slike aktører opptrer mer profesjonelt.
Ulempen er at det kanskje sitter en person i bedriften som gjør investeringer, men som ikke ofrer deg en tanke når de drar fra kontoret. Det vil si at du kanskje får dekket ditt kapitalbehov, uten at investoren er veldig engasjert i prosjektet ditt.
Investortype 3: Ventureselskaper
Ventureselskaper har gjerne mye kapital de kan investere i ulike startups. Dersom et ventureselskap investerer i bedriften din kan du forvente en høy grad av profesjonalitet.
I tillegg kan du ofte få inn folk med kompetanse på ulike områder for å utvikle bedriften og som har kunnskaper om bransjen. De kan hjelpe deg med å få innsikt om konkurrenter, problemstillinger og verdikjeder.
Men, med store verdier kommer også flere krav. I tillegg har de ulike selskapene ofte sett seg ut visse bransjer de investerer i, så du er nødt til å finne noen som er villige til å investere i ditt prosjekt og din bransje.
Investortype 4: Crowdfunding
Crowdfunding, eller folkefinansiering på norsk, har blitt populært de siste årene. Og du har kanskje lest om flere startups som har lykkes med å samle inn kapital for å starte egen bedrift ved hjelp av denne typen finansiering.
Problemet er bare at vi kun leser om de som lykkes, ikke de som ikke får dekket kapitalbehovet. På mange måter er du avhengig av et stort nettverk eller god markedsføring for å skaffe nok interesse rundt innsamlingen, så dette er en mindre sikker måte å finansiere startups på.
Dessuten ligger gjennomsnittet i Europa for slike innsamlinger på 2,5 millioner, så her er det ikke snakk om de største verdiene. Alt er selvsagt relativt, men skal du for eksempel drive med produkttester og -utvikling, markedsføring med mer, går det raskt en del penger.
Offentlige støtteordninger
I tillegg til ulike private aktører finnes det også offentlige støtteordninger du kan søke for å finansiere startups. I denne kategorien finner du blant annet Innovasjon Norge, ulike stiftelser med mer. Jeg går nærmere inn på dette litt lenger ned i artikkelen.
Huskeregler for å velge investorer
Ved finansiering av startups er det også viktig å huske på at du må velge de riktige investorene for deg og din bedrift. Selv om du får et tilbud, trenger du ikke takke ja.
Sjekk referanser
Det er lett å gå i «fella» og inngå dårlige avtaler når man ønsker å finansiere en startup. Jeg har selv gått på denne smellen tidlig i min karriere. Vi sto klare med et prosjekt som hadde alt: Det var digitalt og skalerbart, og det «eneste» vi trengte var finansiering.
Vi trengte 30 millioner og fikk to tilbud, hvert på 15 millioner. Men, avtalene var lange som et uår. Vi takket derfor nei til de opprinnelige tilbudene. Den ene investoren trakk seg, mens den andre gikk med på vårt forslag til ny avtale. Riktignok krevde han at vi skulle finne de resterende 15 millionene selv.
Etter å ha spurt alle i vår krets og bekjente av bekjente fikk vi kontakt med en person. Han var interessert og vi ble invitert til hans slott i Tyskland. Under dette oppholdet lyste det flere varsellamper, men vi takket likevel ja til en avtale.
Vi brukte pengene og fikk etterhvert flere investorer med på laget. Til slutt endte det hele med at denne første investoren laget kvalm, vi fikk dårlige presseoppslag og de andre investorene bestemte seg til slutt for å kjøpe ham ut. Det var antagelig han som endte opp med å tjene mest på hele selskapet.
Si derfor aldri ja til penger uten å sjekke referanser!
Be om nok penger
Mange som søker om finansiering er redde for å be om for mye. Dette gjelder kanskje spesielt for ferske gründere. La meg forsikre deg om at det alltid er bedre å be om for mye enn for lite. Ting går aldri helt smertefritt, og du kan møte problemer underveis som fører til flere eller større utgifter.
Som hovedregel er det smart å tenke at ting tar tre ganger mer tid og koster tre ganger mer penger enn du først har tenkt. Selv om en investor har bestemt seg for å investere i selskapet ditt, betyr ikke det at du kan komme til dem hver gang du trenger mer penger.
Jeg har selv brent meg på å be om for lite i første omgang, for så å måtte be om mer fordi vi var «nesten i mål» og «vi trenger bare litt mer». Dette er en god måte å få investorer til å gå lei hele investeringen.
Få dem til å tro på deg som person
Husk at uansett hvilken investor du går etter for å finne finansiering, er det viktig å få dem til å tro på deg som person. En investor er i bunn og grunn bare et menneske. Derfor må du få dem til å tro på deg og ditt prosjekt med hjerte og sinn.
Har de tro på deg og din gjennomføringsevne er det gode sjanser for at du får en ny investor med på laget.
Hvordan verdisette startups?
Det jeg oftest får spørsmål om når noen ber meg om råd om finansiering av eget selskap, er hva verdien på selskapet er. For hvordan skal du vurdere verdien av selskapet når du skal få med deg flere inn i selskapet eller finne investorer som er villige til å finansiere i startups?
Å verdivurdere et selskap et ganske komplisert, men det er noen grunnleggende faktorer du må ta med i beregningen:
- Hva er det det investeres i?
- Har du en idé og en god plan?
- Er du allerede etablert med et godt team?
- Er du i det riktige markedet og er det mulighet for vekst?
- Er det riktig marked for investor?
- Er bedriften skalerbar?
- Er du i business?
- Hvor raskt kan man forvente vekst?
Jo bedre svar du får på disse spørsmålene desto mer verdi har selskapet ditt.
Du må dokumentere!
Viktige faktorer å dokumentere er:
- 3-års perspektivet på prosjektet
- Forretningsplan
- Eierskapsplan (hvor mye penger trenger du for å finansiere din startup nå, neste år, om tre år? Og hvordan påvirker dette eierskapet?)
En verdivurdering er først nyttig når du er kommet i business. Men da er det også viktig å holde tunga rett i munnen.
For det første må du bruke aksjer riktig:
- Motivasjon (blir aksjonærene motivert av eierskap?)
- «Gründerregnskap» («du er like viktig som meg»)
- Investorbudsjett (investerer i teamet, visjonen og fremtiden)
Du må føre et gründerregnskap!
Gründerregnskapet må inkludere:
- Hvor mange timer som er lagt ned og hva du har oppnådd (og hva er timesatsen? Innovasjon Norge regner 700,-).
- Penger investert – hva har du lagt ut?
- Mottatt støtte
- Hvis andre parter: Hva har du utestående? Hva klarer du å betale og kan resterende beløp gjøres om til aksjer?
- Bokfør det du har utestående (timesats for eget arbeid) og vurder om du bør opprette holdingselskap for å leie deg selv inn.
Du må fastslå rettningslinjer for aksjonærer!
- Hvilke rettigheter og plikter har akjsonærene?
- Hva er generalforsamlingens oppgave?
- Vedteker
- Signatur
- Avtaler må gjenspeile de faktiske forhold
- Hva er styrets ansvar?
- Hva skal daglig leder gjøre?
Som et apropos til dette vil jeg si at så lenge du er største eier og har kompetanse til det, bør du være daglig leder i selskapet.
Offentlige støtteordninger for startups
I tillegg til private aktører finnes det også flere offentlige støtteordninger du kan søke om finansiering fra. Mange av disse støtteordningene egner seg spesielt for tidligfase-gründere, men mer etablerte selskaper kan også søke.
Et veldig nyttig verktøy når du skal finansiere din startup, er å bruke Altinn.
På Altinn finner du siden for Støtteordninger. Her kan du velge formål og bransje, for så å få opp en liste med aktuelle offentlige støttetiltak.
Innovasjon Norge
Innovasjon Norge eksisterer for å hjelpe norsk næringsliv. Likevel er det viktig å være klar over at det ikke er noen automatikk i å få støtte. Her møter du saksbehandlere som bruker skjønn for å bestemme om ditt prosjekt får støtte eller ikke.
Det er hovedsaklig fire støtteordninger du kan søke på hos Innovasjon Norge:
- Markedsavklaring: Du kan få støtte til å teste ut om det er marked for idéen din eller ikke.
- Kommersiallisering: Hvis du har funnet ut at det er marked for idéen din og kan stille med en forretningsplan kan du få innvilget støtte til kommersialisering. Her er det krav om å stille med 250 000 i egenkapital.
- Oppstartslån: Du kan også søke om oppstartslån fra Innovasjon Norge. Dette må tilbakebetales, men har gunstige betingelser. Også her må du stille med egenkapital og egne investorer.
- Innovasjonslån/kontrakt: Dette er et lån eller en kontrakt som tilbys til bedrifter som har en innovativ idé med stort potensial for vekst og verdiskaping. Innovasjon Norge tilbyr dette for å støtte prosjekter som kan være risikofylte, men som har potensial til å gi store gevinster for norsk næringsliv. For å kvalifisere for et innovasjonslån eller kontrakt, må bedriften vise til en solid forretningsplan, potensielle markedsutsikter og en klar strategi for kommersialisering.
Innovasjon Norges oppgave er å løfte prosjekter, ikke helfinansiere dem. Derfor må du være forberedt på å finansiere deler av din startup selv (noe du så klart burde være uansett). De har også noen overordnede føringer om at prosjekter som får støtte skal bidra i det grønne skiftet, være miljøvennlig og bidra positivt til folkehelsen. Har du spørsmål får du svar og guiding fra saksbehandler.
Skattefunn
Skattefunn er en ordning som er designet for å stimulere forskning og utvikling (FoU) i norske bedrifter. Selv om den kanskje er mindre kjent, er det absolutt verdt å vurdere denne ordningen dersom du driver med FoU-aktiviteter.
Skattefunn-ordningen gir deg mulighet til å få tilbake 19 % av de kvalifiserte kostnadene du har hatt i et FoU-prosjekt. Med en øvre grense for prosjektkostnader på 25 millioner kroner per år, betyr det at du potensielt kan få tilbake opptil 4,75 millioner kroner årlig via skatteseddelen. Dette er en betydelig sum som kan hjelpe bedrifter med å finansiere videre forskning og utvikling.
Her er noen av de viktigste kriteriene for å kvalifisere:
- FoU-prosjekt: Prosjektet ditt må være kategorisert som et forsknings- og utviklingsprosjekt. Dette betyr at det skal bidra til ny kunnskap, informasjon eller erfaring som er relevant for bedriften.
- Godkjent institusjon: Dersom du samarbeider med en forskningsinstitusjon, må denne være godkjent av Skattefunn.
- Kostnadsramme: Du kan søke om fradrag for opptil 25 millioner kroner i prosjektkostnader per år. Dette inkluderer lønnskostnader, direkte kostnader knyttet til prosjektet, og kostnader ved kjøp av FoU-tjenester fra godkjente institusjoner.
- Dokumentasjon: Alle kostnader og aktiviteter knyttet til FoU-prosjektet må kunne dokumenteres.
- Søknadsprosess: Før du kan benytte deg av Skattefunn-ordningen, må prosjektet ditt godkjennes av Forskningsrådet eller Innovasjon Norge.
Det er viktig å merke seg at Skattefunn er en rettighetsbasert ordning. Dette betyr at dersom du oppfyller kriteriene og prosjektet ditt blir godkjent, har du rett til skattefradraget. Det er ikke basert på skjønn, som mange andre støtteordninger.
Så, dersom du driver med innovasjon og forskning, er Skattefunn en utmerket måte å redusere de økonomiske byrdene på.
Andre finansieringsmuligheter
Låneplattformer har vært mer vanlig internasjonalt, men det kommer også i Norge. Noen norske alternativer er Kameo og FundingPartner som i visse tilfeller kan hjelpe med finansiering av startups som har kommet seg ut av startgropen.
Noen siste råd om finansiering av startups
Det er enkelte investorer som påstår at de ikke «gidder» bruke tid på startups som har brukt mye tid på å søke om offentlig støtte. Men for mange er dette de beste alternativene.
Vær også obs på at selv om det er i ventureselskapene pengene ligger, er det lite poeng i å gå til de store dersom du er helt i oppstartsfasen.
Når du har funnet noen som er villige til å investere i prosjektet ditt, er det også viktig å gjøre noen forventningsavklaringer. Det er viktig med aksjonæravtaler som avgjør hvilke roller de enkelte aksjonærene har. I tillegg må du tenke «hva hvis?» Holder avtalene vann i disse tenkte situasjonene.
Det er mye å sette seg inn i når det gjelder finansiering av startups.
Men, det har heller aldri vært en bedre tid å være gründer i enn nå. Det er mye kapital tilgjengelig, mye disruptiv teknologi som åpner for nye muligheter, og du har en stor verktøykasse tilgjengelig for å lykkes.
Video av mitt foredrag: Hvordan finansiere din startup
Dette foredraget ble holdt for inkubatorbedriftene til Kunnskapsparken Bodø. Det inngår i en webinarserie med tre innlegg hvor jeg hadde en diskusjon i forkant og etterkant av hver enkelt presentasjon.
Du finner de de to andre foredragene her: «Startup: 10 ekspertråd for å lykkes med din startup» og «Oppstart av bedrift: Hvordan markedsføre er nytt foretak.»
Store overskrifter
Som du ser er det store temaer, så innleggene er ment for diskusjon med mål om å gi deg overskriftene på hva du bør være opptatt av.
Jeg vil også anbefale deg å lese artikkelen verdivurdering av en bedrift.
