Veien fra gründer i UNIC til oppstart av Tenk Digitalt - Tenk Digitalt
5 gründere som sammen startet UNIC og dermed skapte en av Norges raskest voksende bedrifter på 80-tallet.

Veien fra gründer i UNIC til oppstart av Tenk Digitalt

Min historie som gründer startet med selskapet UNIC, som i sin tid ble Norges raskest voksende bedrift. Suksessen ga mersmak, og ledet meg til å bli seriegründer av nærmere 20 selskaper før jeg startet opp Tenk Digitalt AS. Men dette er altså historien om hvordan jeg, sammen med fire BI-studenter, endte opp med å starte UNIC og etablerte oss som en av 80-tallets største suksessbedrifter.

På bildet over ser du de fem BI-studentene og gründere som startet UNIC. Vi brukte humor i de fleste pressebilder; Bak fra venstre: Tore Idsøe, Helge Krøgenes og Morten Kjeldsen. Foran fra venstre; meg selv, Jan Storehaug og Paal Bucher.

Gjennom hele min karriere er det kanskje historien om UNIC som er den mest unike. Det er det mange grunner til, men kanskje viktigst: vi opplevde en kjempesuksess på vårt første forsøk.

 

Norges raskeste voksende bedrift uansett bransje

Dataselskapet UNIC ble startet av meg sammen med 4 medstudenter på BI. Få år etter oppstarten solgte vi flere datamaskiner enn alle våre konkurrenter. Vi var såvidt slått på målstreken av IBM, verdens største IT-selskap, men det stoppet oss ikke fra å tjene godt på vårt gründereventyr.

Omsetningen ble doblet og tredoblet hvert eneste år gjennom hele 80-tallet. Ingen bedrifter, uansett bransje, vokste raskere. Hvordan var dette mulig? Er dette en gründerhistorie dagens gründere kan lære noe av?

 

Tips #1 til Gründere: Lær noe ikke alle kan

Jeg var nysgjerrig av natur. Da jeg fikk en elektronisk lommekalkulator mellom hendene på ungdomsskolen ble min nysgjerrighet for elektronikk vekket. Jeg lurte på hvordan den virket og det gjorde at jeg ville finne ut mer om programmering.

På postordre kjøpte jeg en liten mikrodatamaskin fra England.

Som BI-student kunne jeg noe som ikke så mange kunne: Jeg hadde lært BASIC programmering. Ikke mange mange av mine medstudenter delte denne interessen med meg. “Data” var imidlertid i vinden og etterhvert obligatorisk også for BI-studenter. Jeg fikk jobben som veileder for de andre studentene.

En gründerhistorie starter stort sett med en person som kan tilby noe ikke alle andre kan.

 

Min første datamaskin, Sharp Pocket Computer

På denne lille håndholdte datamaskinen lærte jeg BASIC – et enkelt programmeringsspråk. Jeg hadde til og med en dockingstasjon som jeg kunne skrive ut små papirstrimler.

Jeg jobbet natt og dag for å lage et tekstbehandlingsprogram som kunne lage rette høyremarger til bruk for studentavisen “INSIDE”.

Jeg må innrømme at jeg senere i livet ikke har programmert en eneste kodelinje.  Likevel hjalp denne erfaringen meg til å forstå hvordan datamaskiner fungerte og hva de kunne brukes til.

Å lære koding er omsider noe som blir obligatorisk i skolen. Det er sent, men heldigvis er vi i gang.

Å lære koding er litt som da vi i riktig gamle dager lærte latin. Et dødt språk, men sentralt i alle europeiske språk og vitenskapelige skrifter. Selv om det ikke er nødvendig å kunne koding for å bli en suksessfull gründer, skader det ikke å kunne litt om emnet.

Min første datamaskin Jan Sollid Storehaug - lite visste jeg at denne skulle føre til starten på min historie som gründer.
Lite visste jeg at min interesse for programmering skulle føre til starten på min gründerhistorie.

 

Jeg ble lærer på EDB-Skolens kveldsundervisning

Mine kunnskaper om programmering og erfaring fra jobben som veileder som veileder på BI kvalifiserte meg for godt betalt lærerjobb. Det var gode penger å ha med ved siden av studiene. Undervisningen foregikk på minidatamaskiner fra Norsk Data.

Mitt første innovative aha-øyeblikk kom da jeg spurte sjefen sjøl, Arild Veiby, om de ikke kunne holde åpent i sommerferien. Det er vel nok av folk som kunne tenke seg å bruke ferien til å lære seg edb med programmering, argumenterte jeg.

Jeg må medgi at mitt enkle mål var å få en godt betalt sommerjobb som lærer – på dagtid. Veiby tenkte et kort øyeblikk på forslaget mitt, for så å tenke på sin egen sommerferie og svarte meg: Det var en god idé, kan du ta deg av det?

 

Tips #2 til Gründere: Grip muligheten når den byr seg

Uten helt å vite hva jeg svarte på, sa jeg straks ja! Og vipps var jeg oppgradert fra alminnelig kveldsskolelærer til “rektor” for Norges første sommerskole i edb. Lite visste jeg den gang at det var mitt første steg på vei mot å bli både gründer og deretter seriegründer.

En ting var alt det praktiske som måtte ordnes. Det andre, og lagt viktigere, var spørsmålet om hvordan vi skulle få folk til å vite at vi holdt åpent om sommeren og få de til å melde seg på?

Husk at dette var lenge før e-post og sosiale medier!

I min “jobb” som redaktør for studentavisen INSIDE hadde jeg hatt kontakt med andre medier. Jeg hadde også lært litt om hvorfor noen artikler ble lest og slo an, mens andre var mindre populære. Jeg forsto straks at om vi skulle lykkes med dette, var det avgjørende å få presseoppslag.

“Nyheten” – nemlig at folk ville bruke sommerferien til å lære seg “data”, den tenkte jeg var lett å argumentere for.

Jeg begynte i det små, med lokalaviser og lokalradio, som var et nytt fenomen. Oppslagene kom og jeg jobbet meg oppover til de store landsdekkende avisene.

Verdivurdering av en bedrift

Gratis E-bok

Verdivurdering bedrift: Hva er ditt selskap verdt?

Verdivurdering av din bedrift er første steg på veien til å finne investorer. Denne artikkelen gir deg en grundig innføring i de vanligste metodene for å verdsette ditt foretak.

Norges yngste datalærer

Heldigvis, eller tilfeldigvis, så hadde jeg ansatt min lillebror, Pål som bare var 15 år gammel. Han toppet forsiden av VG med “Norges yngste datalærer”.

Påmeldingene strømmet til og det ble besluttet å utvide med flere kurs. Med alle presseoppslagene var det ikke vanskelig å ringe NRK og invitere de til å komme på besøk.

Husk at den gang var NRK vår eneste TV-kanal og vi hadde ikke noe som het TV-reklame. De kom og laget et innslag som er hysterisk morsomt å se så mange år senere.

Jeg hadde klistret EDB-SKOLE logoen overalt og øvd meg ganske mye på hva jeg skulle si selv, de få sekundene jeg var på lufta! Jeg høres ut som en prest i Filmavisen! (Legg også merke til skjegget som jeg hadde anlagt for å virke eldre enn jeg var.)

 

Intervju med unge Jan Sollid Storehaug på NRK


NRK-Intervju med Jan Sollid Storehaug EDB-Skolen i Grimstad 1983

Eksplosjon i påmeldinger til de andre kursene

Du skulle hørt den telefonsamtalen jeg hadde med direktør Veiby da jeg ringte og ba han se på lørdagsrevyen på NRK samme kveld. Han ble helt taus, men forsto selvsagt med en gang at dette var fantastisk reklame for EDB-SKOLEN. Ikke bare sommerskolen, men alle kursene de holdt resten av året.

Påmeldingene gikk i taket!

 

Vi må ha flere datamaskiner – En gründer blir født

Så skjedde det som skulle kickstarte min karrieære som gründer og opptakten til oppstarten av UNIC: Jeg spurte Veiby hvorfor han kjøpte de dyre minidatamaskinene fra Norsk Data?

Den gang hadde de første personlige datamaskinene (PC) kommet på markedet. Selv om de også var ganske dyre, så kunne jo jeg besøke produsentene i Asia og sjekke om det var mulig å kjøpe PC-er direkte fra dem, spurte jeg? Veiby, blendet av min suksess med sommerskolen, svarte øyeblikkelig ja.

Grovt regnet, trengte EDB-Skolen 100 nye maskiner. Det skulle vise seg at de trengte langt flere og at jeg måtte starte mitt første selskap for i det hele tatt få lov til å kjøpe de.

Jeg visste så godt som ingenting om industrien, men jeg hadde merket meg at de kjente merkene som kom fra USA eller Europa gjerne hadde “Made in Taiwan” på baksiden av maskinene.

 

Mitt første møte med disrupsjon

Lite ante jeg at dette skulle bli starten på min historie som gründer og mitt første møte med disrupsjon. På det tidspunktet tenkte jeg at jeg kunne få en betalt reise til Asia og kanskje tjene litt på jobben, det var min fremste motivasjon.

Introduksjonen av PC-en i markedet snudde oppned på måten folk jobbet. De fikk tilgang til et verktøy som gjorde de langt mer produktive, til en brøkdel av prisen.

Du kunne kjøpe en personlig datamaskin i stedet for å dele en minidatamaskin med terminaler til alle brukerne. Du kunne administrere, installere og operere en PC helt uten å være avhengig av en IT-avdeling.

Få år etter at PC ble introdusert, forsvant Norsk Data inn i historiebøkene. De ble utsatt for disrupsjon.

Tilfeldighetene gjorde at jeg var der akkurat da dette skjedde

Flaks gjorde at jeg hadde en kunde. Og kanskje var jeg dyktig som halte i land en kontrakt med Acer, som skulle vise seg å bli ledende PC-produsent. Mye mer måtte på plass før vi var i gang med det som ble UNIC, men dette var startskuddet.

 

Definisjon på innovasjon vs disrupsjon

En enkel definisjon på Innovasjon er når du tar noe som fungerer, men endrer eller legger til noe som gjør at det fungerer enda bedre. Det kan være en tjeneste eller et produkt hvor du legger til noe eller endrer en måte å løse et problem som gjør at du konkurrerer bedre i et marked.

Disrupsjon, på den annen side er når det du kommer med snur opp/ned på konkurransesituasjonen. En enkelt nøkkelregel kan være at ditt produkt eller din tjeneste er 10 ganger bedre eller leveres til en tiendedel av prisen.

 

Tips #3 til Gründere: Skaff deg en mentor

Jeg inviterte med studiekompis Tore Idsøe på en tur til Asia. Via Bangkok og Thailand ankom Tore og jeg Singapore. Han reiste videre til Indonesia, mens jeg ble igjen.

Før jeg reiste til produsentenes mekka, Taipei i Taiwan, tilbragte jeg en uke på bakrommet i en databutikk hvor sjefen sjøl adopterte denne rare, unge mannen fra Norge. Han ville lære meg alt om den vanskelige businessen og de umulige kineserne.

Jeg hadde møtt min første mentor.

Mitt aller beste råd til førstegangsgründere er å skaffe seg en mentor. Uten å være dramatisk kan jeg si at dette kan utgjøre forskjellen om blir en suksessfull gründer eller ikke. Les historien  om min første mentor og hvorfor en mentor kan være forskjell på suksess og fiasko i denne artikkelen.

 

Mine første forhandlinger fra en telefonkiosk i Taipei

Vel fremme i Taipei gjaldt det å finne rette produsent. Men hvordan går en 23 år gammel student uten særlig erfaring frem for å gjøre dette? Etter oppholdet i Singapore hadde jeg navn og telefonnumre til de tre største produsentene.

Fra en telefonkiosk i Taipei ringte jeg til nr. 3 på listen og spurte om de kunne være interessert i en distributør i Norge? Ja, svarte de, selv om de vel knapt visste hvor eller hva Norge var. Vi sender en mann i morgen, svarte jeg, og første avtale var i boks.

 

Veien fra BI til UNIC krevde en lang omvei

Vi lærte mye på BI, men produksjon, import og salg av datamaskiner sto definitivt ikke på pensum. Det lærte jeg ved å møte opp, lytte, se, stille spørsmål og bli “verdensvant”, men likevel respektfull og ydmyk i møte med det ukjente. Det skal så klart mer til for å lykkes som gründer, men visse fellestrekk kan likevel spores. Hva disse trekken er kan du lese mer om her: 8 trekk vellykkede gründere har til felles. For min del kom suksessen gjennom prøving, læring, og forbedring.

Jeg stilte garantert bedre spørsmål hos produsent nummer to, enn hos den første. Da jeg møtte Acer kunne det nesten virke som om jeg visste hva jeg holdt på med.

For å kompensere for et altfor ungt utseende hadde jeg i tillegg latt skjegget gro. Så kan man jo fundere på om dette i det hele tatt hadde noe å si for at jeg traff blink på min første eksursjon som gründer til nye markeder og helt annerledes forretningskulturer.

Jeg hadde funnet datamaskinene og produsenten, nå måtte jeg få penger til å bestille vareprøver. Dermed måtte jeg en ny tur til telefon-kiosken.

Jeg trenger 100.000 kroner for å kjøpe vareprøver, var beskjeden til adm.dir Arild Veiby i EDB-SKOLEN. Rekker du å sende det i løpet av dagen?

Kanskje må man være så ung for å stille et så freidig spørsmål? Spørsmålet var ikke om jeg skulle få pengene, når eller til hvilke betingelser, spørsmålet var kort og godt om han kunne sende de samme dag.

 

Tips #4 til Gründere: Glem ikke at salg er et håndverk

Veiby sendte de dagen etter, og første skritt mot UNIC var tatt. Datamaskinene var av topp kvalitet, prisen var lav og den første referansekunden var i boks.

Jeg hadde startkapital, talent for salg og kunne litt om markedsføring. “Jappetiden” sto for tur, børsen var i oppgang og alle skulle ha en datamaskin.

Den gang tenkte jeg ikke så mye over hvor viktig det var for suksessen at jeg hadde produkt, leverandør, kunder og ikke minst en uslåelig pris å slå med bordet i, men det kan ikke understrekes for mye hvor mye salg har å si for din suksess som gründer.

Du må ha noe å selge som mange vil ha, aller helst til en knallpris. Derfor trenger du gode kanaler for både import/innkjøp og eksport/salg. I tillegg må evne å markedsføre det du har å tilby, og som sagt, for å øke sjansene for en braksuksess hjelper det å være tidlig ute med noe som ikke så mange kan eller har fått øynene opp for, slik som vi fikk til med UNIC.

UNIC ble Norges raskeste voksende bedrift

Ledelsen i Acer ville ikke selge meg 100 datamaskiner, de ville ha en distributør. Jeg svarte, ikke noe problem – og tenkte at jeg får vel starte en bedrift som tar seg av det. Vel hjemme i Oslo inviterte jeg 4 andre BI-studenter og spurte om de ville være med og starte UNIC.

Gründerne og alle nye ansatte fikk eierandeler i selskapet i årene som fulgte. Det ble starten på en eventyrlig reise. Fra 1984 og årene som fulgte doblet og tredoblet UNIC sin omsetning i 7 strake år.

Vi ble det raskest voksende selskapet i Norge – uansett bransje – på 80-tallet. Det er det du kan kalle en vellykket gründerhistorie! 

Her kan du forresten lese om 9 andre spinnville gründerideer som ble starten på milliardbedrifter.

Mye må klaffe for å lykkes som gründer

Fra jeg solgte de første 100 maskinene til EDB-Skolen til UNIC var etablert og vi var i gang, skjedde det mye. Den gang forsto jeg ikke hvor mye som måtte klaffe for at vi skulle lykkes. Jeg grep muligheten og gikk løs på oppgavene etterhvert som de måtte løses. Det jeg ikke kunne, lærte jeg underveis.

Har du en banebrytende idé, enten den er innovativ eller disruptiv, vit at bakken er bratt for enhver gründer. Heldigvis kan du lære mye av andre som har gjort samme reise og unngå å gjøre de samme feilene.

Les mer om hva som skal til for å lykkes med din startup.

 

Har du ingen idé? Lær deg noe nytt før alle andre!

Har du en gründer i magen og lurer på hva du skal sette i gang med? 

Da gjentar jeg mitt viktigste råd til deg som gründer: Lær deg noe som ikke alle andre kan!  Det kan bli startskuddet for din egen historie som gründer. Hvem vet? Kanskje du kan starte noe som tar av, slik jeg opplevde med UNIC.

I årene som kommer vil det være stor etterspørsel etter folk som kan forstå og utnytte alle mulighetene som byr seg med smart bruk av kunstig intelligens. Å lære koding eller programmering blir aldri feil, uansett hva du gjør. Forstår du kode, forstår du også bedre vår generasjons største utfordring: Å tilpasse oss en ny verden der AI er overalt.

Tar du utfordringen, kan jeg tilby min hjelp på mange plan. Først og fremst kan du leie meg som coach og mentor.

Har du et mindre budsjett, kan du fortsatt lære mye ved å lese mine artikler. Deriblant kan du lese hvordan du skaffer deg en gratis mentor eller en av mange artikler om hva AI er og hvordan det kan utnyttes til din fordel i dagens næringsliv. Start gjerne med “Eksempler på kunstig intelligens i hverdagen” eller “ChatGPT: Funksjoner, bruksområder og start-guide“.

Om du trenger hjelp med markedsføring er det også noe jeg har lang erfaring med og kan stille med rådgivning per time eller så kan mitt nåværende firma Tenk Digitalt ta på seg jobben. Igjen, i dagens marked er det AI som gjelder for å vinne terreng på den digitale markedsføringsfronten, noe du kan lese mer om her: Smartere salgsstrategi og markedsføring med kunstig intelligens (AI). PS: bildet av jenta på sistnevnte artikkel har jeg også laget med bruk av AI.

Lykke til på din egen gründerreise, og nøl ikke med å ta kontakt hvis du trenger råd, veiledning eller et foredrag fra en antialdrende ringrev i norsk gründermiljø. Hvem vet, om du har en spennende nok ide er jeg ikke imot tanken om å bli med på nok en oppstart av nok et gründereventyr.

Del denne artikkelen

Jan Sollid Storehaug

Jan Sollid Storehaug

Daglig leder i Tenk Digitalt AS og foredragsholder. Jan har et stort engasjement for entreprenørskap og hvordan nye teknologier utfordrer oss og skaper nye muligheter. Les mer om Jans foredrag på Storehaug.no Send gjerne en epost til jan@tenkdigitalt.no eller ring 97512077 for en hyggelig prat!

Del denne artikkelen

Ta kontakt

Tenk Digitalt hjelper deg med din digitale strategi, nettsider som konverterer til salg og økt trafikk til dine nettsider. Vi kan også bistå med verdivurdering av din bedrift og bistand til å finne nye aksjonærer. Ta kontakt i dag for en uforpliktende samtale!
Gratis E-bok

Verdivurdering bedrift: Hva er ditt selskap verdt?