Min gründerhistorie startet med selskapet UNIC. På bildet over ser du de fem BI-studentene og gründere som startet UNIC. Vi brukte humor i de fleste pressebilder; Bak fra venstre: Tore Idsøe, Helge Krøgenes og Morten Kjeldsen. Foran fra venstre; Jan Storehaug og Paal Bucher.
Gjennom hele min karriere er det kanskje historien om UNIC som er den mest unike. Det er det mange grunner til, men kanskje viktigst: vi opplevde en kjempesuksess på vårt første forsøk.
Norges raskeste voksende bedrift uansett bransje
Dataselskapet UNIC ble startet av meg sammen med 4 medstudenter på BI. Få år etter oppstarten solgte vi flere datamaskiner enn alle våre konkurrenter.
Vi var såvidt slått på målstreken av IBM, verdens største IT-selskap.
Omsetningen ble doblet og tredoblet hvert eneste år gjennom hele 80-tallet.
Ingen bedrifter, uansett bransje, vokste raskere.
Hvordan var dette mulig? Er dette en gründerhistorie dagens gründere kan lære noe av?
Lær noe ikke alle kan
Jeg var nysgjerrig av natur. Da jeg fikk en elektronisk lommekalkulator mellom hendene på ungdomsskolen ble min nysgjerrighet for elektronikk vekket.
Jeg lurte på hvordan den virket og det gjorde at jeg ville finne ut mer om programmering.
På postordre kjøpte jeg en liten mikrodatamaskin fra England.
Som BI-student kunne jeg noe som ikke så mange kunne: Jeg hadde lært BASIC programmering. Ikke mange mange av mine medstudenter delte denne interessen med meg.
«Data» var imidlertid i vinden og etterhvert obligatorisk også for BI-studenter. Jeg fikk jobben som veileder for de andre studentene.
En gründerhistorie starter stort sett med en person som kan tilby noe ikke alle andre kan.
Min første datamaskin, Sharp Pocket Computer
På denne lille håndholdte datamaskinen lærte jeg BASIC – et enkelt programmeringsspråk. Jeg hadde til og med en dockingstasjon som jeg kunne skrive ut små papirstrimler.
Jeg jobbet natt og dag for å lage et tekstbehandlingsprogram som kunne lage rette høyremarger til bruk for studentavisen «INSIDE».
Jeg må innrømme at jeg senere i livet ikke har programmert en eneste kodelinje. Likevel hjalp denne erfaringen meg til å forstå hvordan datamaskiner fungerte og hva de kunne brukes til.
Å lære koding er omsider noe som blir obligatorisk i skolen. Det er sent, men heldigvis er vi i gang.
Å lære koding er litt som da vi i riktig gamle dager lærte latin. Et dødt språk, men sentralt i alle europeiske språk og vitenskapelige skrifter. Selv om det ikke er nødvendig å kunne koding for å skape en suksessfull gründerhistorie, skader det heller ikke å kunne litt om emnet.
Jeg ble lærer på EDB-Skolens kveldsundervisning
Mine kunnskaper om programmering og erfaring fra jobben som veileder som veileder på BI kvalifiserte meg for godt betalt lærerjobb. Det var gode penger å ha med ved siden av studiene.
Undervisningen foregikk på minidatamaskiner fra Norsk Data.
Hvorfor holde stengt i sommerferien?
Mitt første innovative aha-øyeblikk kom da jeg spurte sjefen sjøl, Arild Veiby, om de ikke kunne holde åpent i sommerferien?
Det er vel nok av folk som kunne tenke seg å bruke ferien til å lære seg edb med programmering, argumenterte jeg.
Jeg må medgi at mitt enkle mål var å få en godt betalt sommerjobb som lærer – på dagtid.
Veiby tenkte et kort øyeblikk på forslaget mitt, for så å tenke på sin egen sommerferie og svarte meg: Det var en god idé, kan du ta deg av det?
Grip muligheten når den byr seg
Uten helt å vite hva jeg svarte på, sa jeg straks ja! Og vipps var jeg oppgradert fra alminnelig kveldsskolelærer til «rektor» for norges første sommerskole i edb.
Lite visste jeg den gang at det skulle bli starten på min gründerhistorie!
En ting var alt det praktiske som måtte ordnes, det andre og lagt viktigere var spørsmålet om hvordan vi skulle få folk til å vite at vi holdt åpent om sommeren og få de til å melde seg på?
Husk at dette var lenge før e-post og sosiale medier!
I min «jobb» som redaktør for studentavisen INSIDE hadde jeg hatt kontakt med andre medier. Jeg hadde også lært litt om hvorfor noen artikler ble lest og slo an, mens andre var mindre populære.
Jeg forsto straks at om vi skulle lykkes med dette, var det avgjørende å få presseoppslag.
«Nyheten» – nemlig at folk ville bruke sommerferien til å lære seg «data», den tenkte jeg var lett å argumentere for.
Jeg begynte i det små, med lokalaviser og lokalradio, som var et nytt fenomen. Oppslagene kom og jeg jobbet meg oppover til de store landsdekkende avisene.
Guide: Verdivurdering av en bedrift
Ønsker du å vite verdien på bedriften din? Vi forklarer hvordan verdien beregnes for bedrifter i ulike stadier, fra oppstart til børsnotert. Inkludert verktøy, formler og eksempler.
Norges yngste datalærer
Heldigvis, eller tilfeldigvis, så hadde jeg ansatt min lillebror, Pål som bare var 15 år gammel. Han toppet forsiden av VG med «Norges yngste datalærer»
Påmeldingene strømmet til og det ble besluttet å utvide med flere kurs. Med alle presseoppslagene var det ikke vanskelig å ringe NRK og invitere de til å kome på besøk.
Husk den gang var NRK eneste TV-kanal og vi hadde ikke noe som het TV-reklame.
De kom og laget et innslag som er hysterisk morsomt å se så mange år senere.
Jeg hadde klistret EDB-SKOLE logoen overalt og øvd meg ganske mye på hva jeg skulle si selv, de få sekundene jeg var på lufta!
Jeg høres ut som en prest i Filmavisen! (Legg også merke til skjegget som jeg hadde anlagt for å virke eldre enn jeg var.)
Intervju med unge Jan Sollid Storehaug på NRK
Eksplosjon i påmeldinger til de andre kursene
Du skulle hørt den telefonsamtalen jeg hadde med direktør Veiby da jeg ringte og ba han se på lørdagsrevyen på NRK samme kveld.
Han ble helt taus, men forsto selvsagt med en gang at dette var fantastisk reklame for EDB-SKOLEN. Ikke bare sommerskolen, men alle kursene de holdt resten av året.
Påmeldingene gikk i taket!
Vi må ha flere datamaskiner!
Så skjedde det som skulle kickstarte min gründerkarriere og det denne gründerhistorien handler om:
Jeg spurte Veiby hvorfor han kjøpte de dyre minidatamaskinene fra Norsk Data?
Nå hadde de første personlige datamaskinene (PC) kommet på markedet. Selv om de også var ganske dyre, så kunne jo jeg besøke produsentene i Asia og sjekke om det var mulig å kjøpe PC-er direkte fra dem, spurte jeg?
Veiby, blendet av min suksess med sommerskolen, svarte øyeblikkelig ja.
Grovt regnet, trengte EDB-Skolen 100 nye maskiner. Det skulle vise seg at de trengte langt flere og at jeg måtte starte mitt første selskap for i det hele tatt få lov til å kjøpe de.
Jeg visste så godt som ingenting om industrien, annet enn at jeg hadde lagt merke til at de kjente merkene som kom fra USA eller Europa gjerne hadde “Made in Taiwan” på baksiden av maskinene.
Mitt møte med disrupsjon
Lite ante jeg at dette skulle bli starten på min gründerhistorie og mitt første møte med disrupsjon.
På det tidspunktet tenkte jeg at jeg kunne få en betalt reise til Asia og kanskje tjene litt på jobben.
Introduksjonen av PC-en i markedet snudde oppned på måten folk jobbet. De fikk tilgang til et verktøy som gjorde de langt mer produktive, til en brøkdel av prisen.
Du kunne kjøpe en personlig datamaskin i stedet for å dele en minidatamaskin med terminaler til alle brukerne. Du kunne administrere, installere og operere en PC helt uten å være avhengig av en IT-avdeling.
Få år etter at PC ble introdusert, forsvant Norsk Data inn i historiebøkene. De ble utsatt for disrupsjon.
Tilfeldighetene gjorde at jeg var der akkurat da dette skjedde.
Flaks gjorde at jeg hadde en kunde. Og kanskje var jeg dyktig som halte i land en kontrakt med Acer, som skulle vise seg å bli ledende PC-produsent. Mye mer måtte på plass før vi var i gang med det som ble UNIC, men dette var startskuddet.
Ønsker du å vite verdien på din bedrift?
Tenk Digitalt bistår gründere og styrer som har behov for en ekstern verdivurdering av sin virksomhet. Vi benytter fem anerkjente beregningsmodeller, støttet med oppdaterte datasett for å hjelpe deg med å finne en riktig verdi på din bedrift.
Definisjon på innovasjon vs disrupsjon
En enkel definisjon på Innovasjon er når du tar noe som fungerer, men endrer eller legger til noe som gjør at det fungerer enda bedre. Det kan være en tjeneste eller et produkt hvor du legger til noe eller endrer en måte å løse et problem som gjør at du konkurrerer bedre i et marked.
Disrupsjon, på den annen side er når det du kommer med snur opp/ned på konkurransesituasjonen. En enkelt nøkkelregel kan være at ditt produkt eller din tjeneste er 10 ganger bedre eller leveres til en tiendedel av prisen.
Jeg fikk min første mentor
Jeg inviterte med studiekompis Tore Idsøe på en tur til Asia. Via Bangkok og Thailand ankom Tore og jeg Singapore.
Han reiste videre til Indonesia, mens jeg ble igjen.
Før jeg reiste til produsentenes mekka, Taipei i Taiwan, tilbragte jeg en uke på bakrommet i en databutikk hvor sjefen sjøl adopterte denne rare, unge mannen fra Norge.
Han ville lære meg alt om den vanskelige businessen og de umulige kineserne.
Jeg hadde møtt min første mentor.
Mitt aller beste råd til førstegangsgründere er å skaffe seg en mentor. Uten å være dramatisk kan jeg si at dette kan utgjøre forskjellen i om du skaper en suksessfull gründerhistorie eller ikke. Les historien om min første mentor og hvorfor en mentor kan være forskjell på suksess og fiasko i denne artikkelen.
Mine første forhandlinger fra telefonkjosken
Vel fremme i Taipei gjaldt det å finne rette produsent.
Hvordan går en 23 år gammel student uten særlig erfaring frem for å gjøre dette?
Etter oppholdet i Singapore hadde jeg navn og telefonnumre til de tre største produsentene. Fra en telefonkiosk i Taipei ringte jeg til nr. 3 på listen og spurte om de kunne være interessert i en distributør i Norge?
Ja, svarte de, selv om de vel knapt visste hvor eller hva Norge var.
Vi sender en mann i morgen, svarte jeg, og første avtale var i boks.
Import og salg av datamaskiner var ikke fag på BI
Vi lærte mye på BI, men produksjon, import og salg av datamaskiner var definitivt ikke blant fagene.
Jeg lærte ved å møte opp, lytte, se, stille spørsmål og være “verdensvant”, men likevel respektfull og ydmyk i møte med det ukjente.
Jeg stilte garantert bedre spørsmål hos produsent nummer to, enn hos den første og da jeg møtte Acer kunne det nesten virke som om jeg visste hva jeg holdt på med.
For å kompensere for et altfor ungt utseende hadde jeg i tillegg latt skjegget gro. Så kan man jo fundere på om dette i det hele tatt hadde noe å si for at det ble en suksessfull gründerhistorie ut av turen.
Jeg hadde funnet datamaskinene og produsenten, nå måtte jeg få penger til å bestille vareprøver. Dermed måtte jeg en ny tur til telefon-kiosken.
Jeg trenger 100.000 kroner for å kjøpe vareprøver, var beskjeden til adm.dir Arild Veiby i EDB-SKOLEN. Rekker du å sende det i løpet av dagen?
Kanskje må man være så ung for å stille et så freidig spørsmål? Spørsmålet var ikke om jeg skulle få pengene, når eller til hvilke betingelser, spørsmålet var kort og godt om han kunne sende de samme dag.
Glem ikke at salg er et håndverk
Veiby sendte de dagen etter, og første skritt mot UNIC var tatt.
Datamaskinene var av topp kvalitet, prisen var lav og den første referansekunden var i boks.
Jeg hadde startkapital, talent for salg og kunne litt om markedsføring. “Jappetiden” sto for tur, børsen var i oppgang og alle skulle ha en datamaskin.
Min og UNICs gründerhistorie
Ledelsen i Acer ville ikke selge meg 100 datamaskiner, de ville ha en distributør.
Jeg svarte, ikke noe problem – og tenkte at jeg får vel starte en bedrift som tar seg av det.
Vel hjemme i Oslo inviterte jeg 4 andre BI-studenter og spurte om de ville være med og starte UNIC.
Gründerne og alle nye ansatte fikk eierandeler i selskapet i årene som fulgte. Det ble starten på en eventyrlig reise. Fra 1984 og årene som fulgte doblet og tredoblet UNIC sin omsetning i 7 strake år.
Vi ble det raskest voksende selskapet i Norge – uansett bransje – på 80-tallet. Det er det du kan kalle en vellykket gründerhistorie!
Mye som må på plass for at alt skal klaffe
Fra jeg solgte de første 100 maskinene til EDB-Skolen til UNIC var etablert og vi var i gang, skjedde det mye.
Den gang forsto jeg ikke hvor mye som måtte klaffe for at vi skulle lykkes. Jeg grep muligheten og gikk løs på oppgavene etterhvert som de måtte løses.
Det jeg ikke kunne, lærte jeg underveis.
Har du en banebrytende idé, enten den er innovativ eller disruptiv, vit at bakken er bratt. Heldigvis kan du lære mye av andre som har gjort samme reise og unngå å gjøre de samme feilene.
Les mer om hva som skal til for å lykkes med din startup.
Ønsker du hjelp til å finne investorer?
Tenk Digitalt har en samlet oversikt over alle norske investorer og forteller deg hvordan du kan nå disse. Vi deler med deg vår erfaring og kan også hjelpe deg med offentlige støtteprogrammer.
Har du ingen idé? Lær deg noe som ikke alle andre kan!
Har du en gründer i magen og lurer på hva du skal sette i gang med?
Mitt viktigste, enkle råd er: lær deg noe som ikke alle andre kan!
Det kan bli startskuddet for din egen gründerhistorie.
I årene som kommer vil det være stor etterspørsel etter folk som kan forstå og utnytte alle mulighetene som byr seg med smart bruk av kunstig intelligens.
Å lære koding eller programmering blir aldri feil, uansett hva du gjør. Forstår du kode, forstår du også bedre vår generasjons utfordring: Kunstig intelligens (AI).
Tar du utfordringen, kan du lese mer om hvilke ferdigheter du trenger og melde deg på et gratis innføringskurs i å forstå kunstig intelligens i denne artikkelen.
Fullfører du kurset er sannsynligheten stor for at du har fått noen gode ideer underveis! Lykke til!
9 kommentarer
Veldig gode medarbeidere, må være svaret!?
Den ene bloggredaktøren hilser fra Jan, og hans kommentar er; det har du helt rett i. Det kommer mer om den saken, Peter :-). Følg med!
Denne historien var jeg rett og slett ikke klar over… Fantastisk lesning! Er det i orden om jeg bruker noe av dette stoffet + evt kommer med noen oppfølgingsspørsmål i fbm med min analyse?
Mvh
Giert
Selvsagt 🙂
Husker den – det glade 80-tallet!
Herlig historie! Mye god lærdom som er like aktuell i dag som dengang.
Min aller første IT-jobb var i kjelleren i Sagveien. Den gang Acer het Multitech, harddsisker hadde plass til 10 megabytes og vi måtte bytte PROM’er for å få norske tegn. Kult å ha vært en bitteliten del av det eventyret.
En fantastisk historie og reise Jan! Det handler fremdeles om å snu seg fort, ta sjansen og «Carpe diem quam minimum credula postero»
Det var spennende tider. Vi som var i Cinet pustet dere i nakken alle årene og vi vant og tapte konkurranser om hverandre – og i fellesskap vant vi over Norsk Data og IBM som de store konkurrentene.