Programvareutvikling er en kompleks prosess med enorme muligheter. Her kan du se hvordan vi hos Tenk Digitalt går frem når vi utvikler programmer for kundene våre.
Å utvikle programvare og applikasjoner starter med grundig planlegging. Det krever kompetanse på mange felt, inkludert programmering, UI- og UX-design, teknisk systemarkitektur, testing og prosjektledelse.
Relevant artikkel: UI og UX design engasjerer flere kunder på nett!
Hos Tenk Digitalt har vi jobbet med programvareutvikling i mange år og kommet frem til en prosess som fungerer godt for oss. Nå skal vi ta deg gjennom hele prosessen og fortelle deg hva som fungerer best for oss når vi jobber med programvareutvikling.
Innhold
- Hva er programvareutvikling?
- Fasene i programvareutvikling
- Valg av metode for programvareutvikling
- Verktøy for programvareutvikling
- Beste tips for programvareutvikling
- Vanlige utfordringer i programvareutvikling
- Fremtiden for programvareutvikling
- Hva har vi lært om programvareutvikling?
- FAQs
Om dette allerede ser overveldende ut, er det bare å ta kontakt med oss. Vi kan stille med fagpersoner til programvareutvikling, eller eventuelt gjøre hele jobben for deg.
Les også: Mentor bedrift: Utnytt vår erfaring til din bedrifts fordel
Hva er programvareutvikling?
Programvareutvikling vil si å skape programvare og applikasjoner fra bunnen av. Det innebærer å utvikle alle bestanddelene i et program, teste funksjonaliteten av dette og ferdigstille programmet for bruk. Programutvikling omfatter alt fra små apper til privat bruk til stor kompleks programvare for profesjonelt bruk eller salg.
Fasene i programvareutvikling
Programvareutvikling er en møysommelig prosess som utføres i forskjellige faser. Hver fase må utføres grundig om du skal lykkes med å produsere effektive og pålitelige programmer. La oss derfor gå kjapt igjennom programvareutviklingens fem faser:
1. Kravspesifikasjon
Det første som må på plass i programutviklingsprosessen er kravspesifikasjonen. Og hva er så det? Jo, det er en kartlegging av brukernes behov og krav til programvaren. Derfor må en kravspesifikasjon inneholde informasjon om programvarens formål, målgruppe, funksjonalitet og detaljerte krav.
2. Design
Ut ifra kravspesifikasjonen utvikles et design for programvaren basert på brukernes krav og behov. I designfasen startes utforming av grensesnitt, databasearkitektur, funksjonalitet og brukeropplevelse.
3. Implementering
Når designet begynner å ta form starter koding og utvikling av programvaren. I denne fasen oversettes designet til kode, noe som innebærer skriving av algoritmer, bygging av grensesnitt, integrasjon av databaser med mer.
4. Testing
Underveis og mot programutviklingens avsluttende fase iverksettes testing for å sikre at den fungerer som den skal, og for å identifisere og fikse eventuelle feil. Dette inkluderer manuell testing, automatisert testing og brukertesting.
5. Utgivelse og vedlikehold
Når programvaren er testet og godkjent, kan den overleveres til bedriften eller lanseres til brukerne. Etter utgivelsen, er det viktig å vedlikeholde programvaren og å fikse feil og bugs. Deretter bør det med jevne mellomrom sjekkes at alt funker som det skal. Det er også en god ide å tenke på hvordan du kan utvide funksjonaliteten.
Les også: Smartere salgsstrategi og markedsføring med kunstig intelligens (AI)
Valg av metode for programvareutvikling
Det finnes ulike metoder for programvareutvikling som benyttes i ulike sammenhenger avhengig av prosjektets størrelse, kompleksitet, krav og budsjett. De mest vanlige metodene inkluderer:
Vannfallsmetoden for programvareutvikling
Vannfallsmetoden er en lineær og sekvensiell tilnærming til programutvikling. Metoden er basert på en forhåndsdefinert plan der utviklingen deles inn i forskjellige faser som må fullføres før man kan bevege seg videre til neste fase.
Fordelene med vannfallsmetoden er at de involverte får grundig og strukturert plan. Ulempen er at det kan være vanskelig å endre eller justere planen etter at man har gått videre til neste fase. Det kan i tillegg være vanskelig å håndtere uforutsette hendelser som oppstår underveis, derfor benytter mange programutviklere seg av mer moderne metoder som Agile-metoden eller DevOps-metoden.
Agile-metoden for programvareutvikling
Agile-metoden utvikler programvare på en fleksibel måte med gradvis utvikling av funksjonalitet (iterativ utvikling). Det involverer at et selvorganiserende og tverrfaglig team utvikler programvaren i oppstykkede faser. I hver fase videreutvikles en fungerende versjon av programmet som kan testes og leveres til kunden.
Agile-metoden fokuserer på å tilpasse seg endringer i kundens krav og behov underveis i utviklingsprosessen. Det resulterer i økt fleksibilitet, raskere utviklingstid, bedre kommunikasjon, økt programvarekvalitet og bedret kundetilfredshet. Det kan også øke samarbeidet og kommunikasjonen mellom teammedlemmene og kunden.
DevOps-metoden for programvareutvikling
DevOps-metoden tar prinsippene til agile-metoden et skritt videre ved å vektlegge samarbeid mellom utvikling (development) og drift (operations). Poenget er å skape en arbeidskultur som fremmer automatisering av utviklings- og driftsprosesser for å oppnå raskere levering av høykvalitets programvare.
Ved å automatisere utviklings- og driftsprosesser kan programvaren leveres raskere og tidsfrister overholdes med større sikkerhet. Automatisering reduserer også risikoen for menneskelige feil, mens tid og ressurser frigis til andre oppgaver.
Les også: Chat GPT lite brukt – Norske bedrifter taper terreng
Verktøy for programvareutvikling
Det finnes mange verktøy som kan brukes i programvareutviklingen. Valg av verktøy avhenger av prosjektets behov og krav. Her er noen av de vanligste verktøyene som brukes:
Såkalte «integrerte utviklingsmiljøer (IDEs)» som Visual Studio og Eclipse. Dette er programmer som gir utviklere et miljø for å skrive, teste og debugge kode.
Versjonskontrollsystemer som Git og Subversion brukes av utviklere for å holde styr på endringer i koden og samarbeide med andre utviklere.
Prosjektledelsesverktøy som Jira og Trello er nødvendig for at prosjektledere enklere kan planlegge, spore og administrere prosjekter.
Beste tips for programvareutvikling
For å produsere effektiv og pålitelig programvare, er det viktig med gode rutiner som sikrer at prosjektet gjennomføres på best mulig måte. Her er de viktigste rutinene vi følger hos Tenk Digitalt når vi utvikler programvare:
Dokumentasjon
Det er viktig å dokumentere hver fase av programvareutviklingen. Det sikrer at alt arbeid er godt organisert og kan gjentas ved nødvendighet. Dokumentasjon inkluderer blant annet kravspesifikasjon, design og kodedokumentasjon.
Kodekvalitet
God kodekvalitet er avgjørende for å produsere effektiv programvare. God kodekvalitet vil si at koden er klar, konsistent, optimalisert for god ytelse, gjør god bruk av tilgjengelige ressurser og ikke er unødvendig kompleks.
For å sikre enkel overtakelse av arbeidsoppgaver mellom forskjellige programmerere og andre utviklere er det også en god ide å legge inn korte og tydelige forklarte kommentarer. Det gjør det mye enklere for andre folk og forstå hvordan programvaren er utviklet.
Sikkerhet
Sikkerhet er viktig for å beskytte programvaren, brukernes data og personvern. Det er viktig å implementere sikkerhetsmekanismer som beskytter mot angrep, inkludert autentisering, autorisasjon og kryptering av data.
Relevant artikkel: Cybersikkerhet: Slik sikrer du best nettsikkerhet for din bedrift
Testing
Testing er en viktig del av programvareutvikling. Det er viktig å gjennomføre både manuell og automatisert testing for å sikre at programvaren fungerer som den skal og for å identifisere eventuelle feil, mangler og bugs.
Kildekontroll
Kildekontroll er viktig for å holde orden på koden og sikre at flere utviklere kan samarbeide på en effektiv måte. Det er viktig å bruke et godt verktøy for kildekontroll, slik som Git, Subversion eller Mercurial.
Vanlige utfordringer i programvareutvikling
Programvareutvikling er en kompleks prosess som kan by på mange utfordringer. Her er noen av de vanligste utfordringene som programutviklere må hanskes med:
Tids- og ressursbegrensninger
Programvareprosjekter har ofte strenge tidsfrister og begrensede ressurser. Dette kan føre til at utviklere må prioritere visse oppgaver og noen ganger utelate funksjoner eller testing for å fullføre prosjektet i tide.
Kommunikasjonsproblemer
Kommunikasjon mellom utviklingsteam, prosjektledere og kunder kan være utfordrende. Om språkbarrierer og store geografiske avstander i tillegg spiller inn kan det lett føre til misforståelser og feil som påvirker prosjektets suksess.
Teknologisk kompleksitet
Programvareutvikling krever som oftest at utviklerne følger med på trender i markedet og holder seg oppdatert på ny teknologi. Det kan være en utfordring med stadige tidsfrister hengende over seg.
Kodefeil
Kodefeil kan føre til at programvaren ikke fungerer som den skal. Ofte kan det være utfordrende og tidkrevende å finne og fikse disse feilene.
Mangel på testing
Noen ganger blir testing nedprioritert på grunn av tids- og ressursbegrensninger. Dette er veldig uheldig, da det lett kan føre til at programvaren inneholder feil og sikkerhetsproblemer.
Endringer i krav
Endringer i kundens krav eller teknologisk miljø kan skje når som helst i prosjektet. Dette kan føre til at utviklere må endre planene underveis, eller i verste fall gjøre store deler av arbeidet på nytt.
Teamdynamikk
Samarbeid mellom teammedlemmer kan være utfordrende, spesielt hvis det er kommunikasjonsproblemer inne i bildet. Om det ikke tas hånd om kan de hemme prosjektets suksess og skape unødvendig stress for utviklerne.
Fremtiden for programvareutvikling
Fremtiden for programvareutvikling ser lys ut. Det er en sektor i rask vekst, og ingenting tilsier at dette kommer til å avta i årene som kommer. Utvikling av kunstig intelligens og maskinlæring kommer antakelig til å spille en stadig større rolle i programvareutvikling.
Les også: AI: Slik får din bedrift et konkurransefortrinn med kunstig intelligens
Et økende fokus på brukeropplevelse og design vil også påvirke utviklingen av programvare. Det samme vil behovet for økt sikkerhet. Beskyttelse av personvern blir viktigere for hver dag som går og setter nye krav til programvareutviklere verden over.
Fremtidens programutvikling vil utvilsomt automatiseres i stadig større grad. Dette vil tillate morgendagens programutviklere å bruke mer tid på å sikre programvarens nøyaktighet, kvalitet og sikkerhet.
Hva har vi lært om programvareutvikling?
Programvareutvikling er en bransje i stadig vekst. For å henge med i tiden er det viktig at programutviklere tilpasser seg utviklingen av ny teknologi, automatisering og forbrukerens krav til funksjonalitet og sikkerhet.
Konkurransedyktig programvareutvikling kjennetegnes av god planlegging og godt design i tillegg til presis utvikling og testing og utgivelse. Nå har vi avslørt hvordan Tenk Digitalt går frem for å utvikle programmer til våre kunder. Om du følger våre tips fra denne artikkelen, er du på god vei til å utføre effektiv programutvikling.
Gratis E-bok
Verdivurdering bedrift: Hva er ditt selskap verdt?
FAQs
Hvilke programmeringsspråk er vanligst brukt i programvareutvikling?
Noen av de vanligste programmeringsspråkene som brukes til programvareutvikling er Java, Python, C++, JavaScript og Ruby.
Hva er forskjellen mellom open source og proprietær programvare?
Open source-programvare vil si at kildekoden er frigitt for allment bruk og distribusjon. Programmer med åpen kildekode kalles gjerne for frie programmer. Proprietær programvare er derimot produsenteid programvare og beskytter programutviklernes eierskap.
Hva er kontinuerlig integrasjon og kontinuerlig levering?
Kontinuerlig utrulling (CI) og kontinuerlig levering (CD) er metoder som tar sikte på automatisering og forbedring av programvareutviklingen. CI vil si kontinuerlig programvareutvikling med fortløpende automatisk publisering. CD vil si å utvikle programmer i korte sykluser der hver av disse ferdigstilles for publisering.
Hva er forskjellen mellom manuell og automatisert testing?
Manuell testing innebærer at en person tester programvaren manuelt. Automatisert testing vil si at testerne bruker programvareverktøy for å teste programvaren automatisk.
Hva er API?
API står for Application Programming Interface og er et grensesnitt i et program som tillater at det behandles av andre dataprogrammer. På norsk kaller vi det for et programmeringsgrensesnitt.
Hva er MVP?
MVP står for Minimum Viable Product og betyr det minimale som skal til for at et programs nytteverdi kan testes på brukere. Det er med andre ord en protoapp med de mest grunnleggende funksjonene som benyttes for å teste konsept og funksjonalitet.
Kilder og ressurser
G2: Your Comprehensive Guide to All Things Software Development
GeeksForGeeks: Software Development Life Cycle (SDLC)
McKinsey Digital: An executive’s guide to software development
Opensource.com: 30 best practices for software development and testing
Stackify: Overcoming 8 common software developer problems
University of Southern California: Agile Software Development: The Business of Innovation
