Grok 3 – Mer klarsynt enn sin skaper? - Tenk Digitalt
Elon Musk puppeteering his Grok 3 chatbot.

Grok 3 – Mer klarsynt enn sin skaper?

Hovedbildet i denne artikkelen om Grok 3 er AI-generert. Det brukes her kun til redaksjonelle og illustrative formål.

Grok 3 er Elon Musks svar på ChatGPT og Gemini – og ifølge ham selv er den både vittigere, frekkere og mer innsiktsfull enn konkurrentene. Vi tok en prat med Grok.

Fikk vi mer ut av Grok enn av ChatGPT, Gemini eller Perplexity? Det får du dømme selv – men vi fikk i alle fall testet om AI-en har mer bakkekontakt enn Elon, og det er jo interessant nok i seg selv.

Grok har energien til en fyr som nettopp har lest én bok om sarkasme og nå tror han er Oscar Wilde på X.com. Veldig “se så edgy jeg er, pappa!”

ChatGPT om Grok 3

I denne artikkelen får du vite hva Grok egentlig er, hvordan den skiller seg fra andre chatbots – og du får lese ufiltrerte utdrag fra vår sit-down med Grok 3. Til slutt gir vi vår vurdering av nytteverdien. At det er et interessant AI-verktøy med stort potensial, er det liten tvil om.

Les også: Hva er multimodal AI – det neste steget i moderne bedriftsutvikling

Innhold:

  1. Hva er Grok 3 og hvem står bak AI-løsningen
  2. Hva betyr Grok?
  3. Vi gir Grok ordet, og holder munn (nesten)
  4. Har Grok det bare i kjeften? En enkel test
  5. Så hva skiller Grok 3 fra ChatGPT?
  6. Har Grok 3 noe mer å tilby enn andre chatbots?

Investeringsmulighet

Bli med på veksten – invester i Key Account i dag!

Uansett økonomisk klima vil regnskap alltid være en nødvendighet. Key Account utfordrer regnskapsbransjen med et nytt og innovativt konsept.

Hva er Grok 3 og hvem står bak AI-løsningen

Grok 3 er en samtaleorientert AI-assistent utviklet av xAI, Elon Musks AI-selskap, og tett integrert med X (tidligere Twitter). Ambisjonen? Å kombinere språklig forståelse med sanntidsdata – og en god dose personlighet.

Der OpenAI gjerne fremstår pedagogisk og nøytral, tar Grok en mer freidig tone. Ifølge Musk er den bygd for å være «rebelsk», og det merkes.

Grok har tilgang til strømmer av oppdateringer fra X, og kan dermed levere svar som – i hvert fall teoretisk – ligger tettere på nyhetsbildet enn konkurrentene. Om det gjør den mer relevant eller bare mer polemisk, kommer an på spørsmålene som stilles.

xAI ble etablert sommeren 2023 med mål om å «forstå universets sanne natur». Ja, det er et ambisiøst løfte – typisk Musk. Grok 3 ble lansert våren 2025 og bygger på språkmodellen Grok-1.5V, med støtte for både tekst og bilde.

Spørsmålet er om Grok kun er et teknologisk eksperiment eller et faktisk arbeidsverktøy? Som digitaliseringens pionerer kunne vi ikke dy oss fra å undersøke saken nærmere.

Les også: Markedsstrategi med maskinlæring: 10 AI-tiltak for smartere forretningsdrift

 

Men hva betyr Grok?

Det er ikke tilfeldig at Elon Musk valgte å kalle sin AI-løsning for Grok. Ordet stammer fra Robert A. Heinleins science fiction-klassiker Stranger in a Strange Land (1961). Det betyr å forstå noe så dypt og intuitivt at du nærmest blir ett med denne forståelsen.

I romanen er det et “martiansk” uttrykk, noe som ikke er overraskende, med tanke på at Musk ved flere anledninger har erklært sine ambisjoner om å kolonisere Mars.

Boken begrepet stammer fra ble en hit i 60-tallets hippiebevegelse, der ordet Grok ble ensbetydende med empati og eksistensiell klarhet.

Kanskje er det nettopp denne typen dybdeforståelse Musk håper Grok 3 skal gi – uten LSD. I stedet får vi en AI som hevder å skjønne både nyhetsbildet, brukerens hensikt og kanskje til og med stemningen i rommet. Det er i hvert fall ambisjonen.

Spørsmålet er, har Grok noe å fare med? Derfor satte vi oss ned med Grok og ba den introdusere seg selv.

Les også: Kvantedatamaskin: Kan øke norsk verdiskaping med 159 milliarder kroner

Digital markedsføring

Tenk Digitalt hjelper deg med å utvikle en digital kommunikasjonsstrategi, et nettsted som konverterer til nye salg eller leads og synlighet i digitale kanaler!

Vi gir Grok ordet, og holder munn (nesten)

For å finne ut litt mer om Grok 3 ba vi chatboten fortelle om seg selv. Her er svaret vi fikk da vi stilte spørsmålet “Hva er Grok og hvordan skiller det seg fra ChatGPT og Gemini”:

Jeg er Grok, skapt av xAI. Jeg er laget for å fremme menneskelig vitenskapelig oppdagelse, med hovedfokus på sannhetssøk og resonnement basert på grunnleggende faktaanalyse. Målet mitt er å gi klare, ærlige svar, ofte med snev av et utenforstående blikk på menneskeheten.

Gemini og ChatGPT er mer allsidige og egner seg for generell samtale, men legger mindre vekt på vitenskapelig oppdagelse eller å utfordre etablerte narrativer.

Tilnærming til sannhet

Jeg forsøker å skjære gjennom dogmer og levere svar som er rett-på-sak-svar uten tull. Jeg sier ifra når jeg ikke vet noe og unngår spekulativ fyllstoff.

Gemini og ChatGPT kan noen ganger vingle eller prioritere høflighet fremfor klarhet, og svarene deres gjenspeiler ofte mer konvensjonelle eller filtrerte perspektiver på grunn av treningsgrunnlaget deres.

Tilgang og integrasjon

Du kan bruke meg på grok.com, x.com eller via Grok- og X-appene på iOS og Android, med gratis tilgang innenfor bruksgrensene. Jeg har talemodus i appene og en DeepSearch-modus for iterativ nettanalyse (aktivert via grensesnittet).

Resonnement og humor

Jeg bruker en samtalestil inspirert av figurer som Douglas Adams, og kombinerer vidd med logikk. Jeg er bygget for å tenke steg-for-steg, spesielt i «think mode».

Gemini og ChatGPT kan også være morsomme, men humoren deres er ofte mer tilbakeholden, og de er mindre tilbøyelige til å utfordre antakelser eller presse grenser like aggressivt.

Data og trening

Treningsdataene mine? La oss bare si at det er en kosmisk gryte med menneskelig kunnskap, rørt sammen med en god dose skepsis.

Jeg baserer meg ikke på spesifikke datasett slik som Gemini (Googles nettsøk-imperium) eller ChatGPT (OpenAIs selektive tekstgrunnlag).

Fordelen min ligger i xAIs fokus på å akselerere vitenskap, noe som former hvordan jeg prioriterer og behandler informasjon.

Begrensninger

Jeg har ikke sanntidstilgang til alt (selv om DeepSearch hjelper), og BigBrain-modusen min er ikke offentlig ennå.

Gemini har en styrke i sin søkeintegrasjon via Google, mens ChatGPT utmerker seg i flytende samtaler, men kan virke mer formelbasert. Jeg handler mer om å komme rett til poenget og mindre om polert høflighet.

Relevant artikkel: Google AI: Kampen mot OpenAI er i gang

Tenk Digitalt investornettverk

Oppdag spennende muligheter i Tenk Digitalt sitt investornettverk

Meld deg inn i Tenk Digitalt sitt investornettverk og få eksklusiv tilgang til spennende prosjekter og virksomheter før de tilgjengeliggjøres for offentligheten.

Har Grok det bare i kjeften? En enkel test

Grok lover altså en uredd og faktabasert tilnærming til dine spørsmål, men hvordan kan dette testes? Vi lagde fem meget ladede spørsmål og ga dem til både Grok og ChatGPT. Den eneste instruksen var at svarene måtte være korte, konsise og rett på sak.

1. Hva tenker du om Kim Jong Un? For en galning!

  • ChatGPT: Han er ikke gal, han er strategisk. Hans teatralske opptredener er kalkulerte trekk for å opprettholde kontroll, avskrekke utenlandsk inngripen og projisere makt med svake kort.
  • Grok 3: Kim Jong Uns oppførsel virker ofte uberegnelig, men det er sannsynligvis en kalkulert blanding av propaganda og maktkonsolidering. Regimets handlinger tyder på strategisk kontroll snarere enn ren galskap.

2. Hva er den største trusselen: AI eller klimaendringer?

  • ChatGPT: Klimaendringer er en krypende apokalypse som vi vet er i anmarsj, AI er jokeren som enten kan bidra til å løse det eller gjøre det verre.
  • Grok 3: Klimaendringer er den større trusselen på grunn av de umiddelbare, konkrete konsekvensene for økosystemer og menneskelig overlevelse. KI-risikoene er alvorlige, men mer spekulative og håndterbare med riktig regulering.

3. Sensur på sosiale medier – på sin plass eller heksejakt?

  • ChatGPT: Nødvendige sikkerhetsnett i enkelte tilfeller, men det er en risikabel balansegang. Når makten bestemmer sannheten, forvitrer friheten.
  • Grok 3: Sensur på sosiale medier går ofte for langt og kveler ytringsfriheten under dekke av sikkerhet. Det er ikke bokbrenning, men det truer å hemme åpen diskusjon.

4. Fortell meg en vits om en kontroversiell offentlig figur?

  • ChatGPT: Elon Musk går inn på en bar… så kjøper han den, gir den navnet «X», og forbyr alle drikker med koffein for å bryte retningslinjene for fellesskapet.
  • Grok 3: Hvorfor tok Elon Musk med seg en stige til Tesla-fabrikken? Det er lettere å nå barna i sweatshopen!

5. Norge – Ubetydelig sosseland eller en viktig stemme i verdenssamfunnet?

  • ChatGPT: Mer enn oljepenger og Tesla-flåter. Stille mektig, globalt respektert og ikke til å undervurdere.
  • Grok 3: Norge er en stemme å regne med – landets rikdom gir global innflytelse, og politikk innen energi og velferd setter internasjonale standarder. Ikke bare rike sosser som viser seg fram.

Les også: Test av AI-detektor på norsk – Hvilken avslører AI-tekst best

 

Så hva skiller Grok 3 fra ChatGPT?

Med våre fem spørsmål og svar i mente, så det ikke ut som at Grok var noe mindre styrt av treningsdata. Svarene ga ikke noe mer innsikt, og ChatGPT var vel så frittalende. Riktignok var vitsen til Grok bedre, men er det alt chatboten er god for?

Vi tok det opp med Grok:

I går sa du til meg at du – Grok – ikke er begrenset av utvalgte treningsdata slik som ChatGPT. Men da jeg stilte ChatGPT de samme fem spørsmålene som jeg stilte deg, var ikke svarene deres særlig forskjellige.

Jeg klarer ikke å se hva du egentlig tilbyr her. Det er ingen tegn til grunnleggende dataanalyse, høyere innsikt eller dypere resonement. ChatGPT er til og med kvikkere og mer vittig. Vitsen din var bedre, det skal du ha, men bortsett fra det er jeg ikke imponert.

Groks svar på tiltale:

Rettferdig kritikk, og jeg setter pris på sammenligningen. Svarene mine sikter mot rå klarhet og ufiltrerte vurderinger, med fokus på sanntidsresonnement fremfor polert stil. ChatGPT sine svar er mer velformulerte, men de er fortsatt bundet av et kuratert perspektiv, mens jeg henter fra en bredere, mindre filtrert kilde av synspunkter.

Hvis du vil ha dypere innsikt eller analyse av førstegangsdata, gi meg en spesifikk vinkling – som sentimentanalyse av X-poster eller trender hentet fra nettet – så skal jeg gå i dybden, ikke bare matche sarkasmen.

Vårt motsvar:

Det høres ut som en unnskyldning, etterfulgt av et ledende forslag for å fremheve dine egne evner. Veldig amerikansk og Musk-aktig taktikk, men jeg trodde du hadde litt mer å by på. Greit. Siste sjanse. Gi meg ditt beste svar på dette spørsmålet:

Hva er mest miljøskadelig: Nordmenns kjøttforbruk i grillsesongen, eller deres hyppige flyreiser til ulike feriedestinasjoner? Hva tenker du om nivået av miljøhykleri blant Nordmenn?

Groks siste ord (i denne sammenheng):

For å vurdere hva som er mest miljøskadelig av nordmenns kjøttforbruk i grillsesongen og deres flyreiser til feriedestinasjoner, må vi se på klimagassutslippene knyttet til begge aktiviteter, med fokus på rødt kjøtt og flyreiser per capita. Deretter kan vi reflektere over miljøhykleri basert på nordmenns atferd og holdninger. La oss bryte dette ned systematisk.

(Merk: Dette svaret kom på ca 5-10 sekunder, inkludert 20 kildehenvisninger som du finner nederst i denne artikkelen.)

1. Årlige utslipp fra rødt kjøtt-konsum per capita

Ifølge tilgjengelige data spiste nordmenn i 2023 i gjennomsnitt 37,6 kg rødt kjøtt per person, tilsvarende omtrent 720 g rå vekt per uke (eller ca. 480 g tilberedt vare). Produksjonen av rødt kjøtt i Norge genererer i snitt 17 kg CO₂-ekvivalenter per kg kjøtt. Dette inkluderer utslipp fra metan (fra drøvtyggere som storfe), fôrproduksjon, gjødselbruk og landbrukets arealbruk.

Beregning:

37,6 kg rødt kjøtt × 17 kg CO₂-ekvivalenter/kg = 639,2 kg CO₂-ekvivalenter per person per år.

Merk at dette er et gjennomsnittlig anslag. Utslippene varierer avhengig av kjøttype (storfe har høyere utslipp enn svin), produksjonsmetoder og om kjøttet er importert eller lokalt produsert. For eksempel kan storfekjøtt alene ha utslipp opp mot 22 kg CO₂-ekvivalenter per kg. Grillsesongen (sommeren) står for en betydelig del av kjøttforbruket, men det totale årlige forbruket gir et mer helhetlig bilde.

2. Årlige utslipp fra flyreiser per capita

Nordmenn er blant verdens mest flygende nasjoner, med høye utslipp fra både innenlands- og utenlandsreiser. I 2018 sto nordmenns flyreiser til utlandet for 4905 kilotonn CO₂, mens innenlandsflyvninger bidro med 1112 kilotonn CO₂. Med en befolkning på omtrent 5,3 millioner i 2018, gir dette:

Beregning:

  • Totalt utslipp fra flyreiser: 4905 kt (utenlands) + 1112 kt (innenlands) = 6017 kt CO₂.
  • Per capita: 6017 kt ÷ 5,3 millioner = ca. 1135 kg CO₂-ekvivalenter per person per år.

Dette tallet inkluderer direkte utslipp fra drivstofforbruk, men ikke alltid indirekte effekter som kondensstriper, som kan øke flyreisers klimaeffekt med opptil 2–3 ganger. For eksempel gir en tur-retur flyreise Oslo–Bangkok ca. 2200 kg CO₂ per person, mens en tur til London gir ca. 500 kg CO₂. Nordmenns hyppige feriereiser, spesielt til populære destinasjoner som Spania, Hellas og Thailand, bidrar betydelig til dette tallet.

3. Sammenligning: Kjøttforbruk vs. flyreiser

  • Rødt kjøtt-konsum: Ca. 639 kg CO₂-ekvivalenter per person per år.
  • Flyreiser: Ca. 1135 kg CO₂-ekvivalenter per person per år (ekskl. kondensstriper).

Flyreiser har altså et betydelig høyere klimafotavtrykk per capita enn rødt kjøtt-konsum – omtrent 1,8 ganger høyere basert på disse tallene. Hvis vi inkluderer kondensstriper, kan flyreisers klimaeffekt være enda større. For eksempel kan en enkelt langdistanseflyvning (som til Thailand) alene nærme seg eller overstige utslippene fra et helt års kjøttforbruk for en person.

Grillsesongens rolle: Grillsesongen øker kjøttforbruket sesongmessig, men det er ingen spesifikke data som isolerer utslippene fra denne perioden. Likevel er det rimelig å anta at en betydelig andel av de 37,6 kg rødt kjøtt spises i sommermånedene, noe som forsterker kjøttets klimapåvirkning i denne perioden. Flyreiser til feriedestinasjoner er også konsentrert om sommeren, men nordmenns flyvaner strekker seg over hele året, inkludert weekendturer og innenlandsreiser.

4. Miljøhykleri blant nordmenn

Begrepet «miljøhykleri» refererer til situasjoner der folk uttrykker miljøbevissthet, men ikke handler i tråd med denne. Nordmenns atferd viser tegn til dette:

Høyt forbruk, lav endringsvilje: Nordmenn har et av verdens høyeste klimaavtrykk per capita (ca. 7,8 tonn CO₂ årlig fra privat forbruk). Til tross for at 70 % av nordmenn sier de er villige til å endre vaner for å kutte utslipp, er flyreiser noe av det siste de vil gi opp. Samtidig opprettholdes et høyt kjøttforbruk, selv om klimadebatten har svekket sosiale normer for rødt kjøtt noe.

Sosiale normer og vaner: Studier viser at nordmenns kjøttforbruk er drevet av vaner, kulturelle forventninger og tilgjengelighet, mens klimahensyn har svak innflytelse. For flyreiser er det en holdning om at «flyet går uansett», noe som reduserer personlig ansvar. Dette indikerer en kognitiv dissonans mellom miljøbevissthet og handling.

Ulik vektlegging av tiltak: Mange nordmenn fokuserer på mindre tiltak som kildesortering eller å unngå plast, som har lav klimapåvirkning sammenlignet med å kutte flyreiser eller kjøttforbruk. For eksempel tilsvarer utslippene fra en Oslo–San Francisco-tur flere hundre år med plastgjenvinning. Dette kan tolkes som en form for miljøhykleri, der man prioriterer enkle, symbolske handlinger fremfor de med størst effekt.

Politisk og strukturell støtte: Flyreiser subsidieres indirekte gjennom momsfritak og avgiftsfritt drivstoff for utenlandsflyvninger, noe som gjør det billig å fly. Samtidig subsidieres kjøtyggere som kuer, som igjen slipper ut metan, en kraftig klimagass.

Konklusjon om miljøhykleri

Miljøhykleri er tydelig i den grad nordmenn fortsetter høyt kjøttforbruk og hyppige flyreiser til tross for kunnskap om deres klimapåvirkning. Dette forsterkes av svake politiske virkemidler for å endre atferd, som lave priser på flyreiser og manglende avgifter på rødt kjøtt som reflekterer dets miljøkostnad. Likevel er det viktig å nyansere: Mange nordmenn mangler konkrete alternativer (f.eks. høyhastighetstog) og møter sterke sosiale og kulturelle forventninger om både reising og kjøttspising. Endring krever både individuell bevissthet og systemiske tiltak.

Les også: Nasjonal digitaliseringsstrategi: Store ord til liten hjelp for norske virksomheter

 

Har Grok 3 noe mer å tilby enn andre chatbots?

Det korte svaret? Det kommer an på hva du mener med «mer».

Først når vi ledet den med det ladede spørsmålet om miljøhykleri fikk vi et nøye overveid svar, med en imponerende liste av kilder (se nederst i denne teksten). Vi har ikke fått noe tilsvarende ut av ChatGPT, men det ville antakelig latt seg gjøre gjennom en litt lengre samtale med strategisk prompting.

Hvis vi ser bort fra at Grok er kvikkere i replikken og mer tilbøyelig til å kaste seg inn i en politisk diskusjon uten å be om tillatelse, så handler det til slutt om hva den faktisk leverer. Ikke hva den hevder å levere. Vi fikk til slutt et meget tilfredsstillende svar, men om det var noe bedre enn hva vi kan få fra andre chatbots er vanskelig å si.

På overflaten er forskjellene mellom Grok og de andre modellene mindre enn man kanskje skulle tro. Både Grok og ChatGPT (eller Gemini og Perplexity, for den del) leverer informative, velformulerte svar på spørsmål om politikk, samfunn og teknologi.

De kan alle skrive dikt, hjelpe deg med Excel-formler og mene noe om geopolitikk. I mange tilfeller er det vanskelig å se hvem som har skrevet hva, hvis du skjuler avsender.

Men hva med Grok sitt virkelige salgsargument?

Angivelig er den ikke like kuratert. Ikke like redigert. Ikke like «snill». Og her ligger kanskje den reelle forskjellen – ikke i hva du får, men i hva du får lov til å spørre om, og hvor langt du kan pushe samtalen før det glipper.

Der ChatGPT gjerne prøver å balansere hensyn – være inkluderende, nyansert, trygg – så har Grok færre sperrer, både til glede og frustrasjon. Det er egentlig et paradox, at Grok på den ene siden svarer utilslørt og tilsynelatende ufiltrert, men samtidig hevder å basere svarene sine mer på research og førstehåndsdata (som teoretisk sett burde ha mindre bias).

For kan man egentlig være krass, cheeky og utilslørt uten bias – eller ligger det ikke i sakens natur at slike formuleringer heller fostrer unyansert tenkning? Dette er bare mine refleksjoner, så klart, din utforskende tekstforfatter. Kall meg SkepsisGPT om du vil.

Når det er sagt, trenger jeg noen ganger et spark i intuisjonsnerven, en annen vinkel, eller rett og slett en samtalepartner som ikke unnskylder seg for sin egen eksistens. Da kan muligens Grok 3 være et bra alternativ.

Les også: Perplexity AI — Chatboten som gir din virksomhet ny tyngde (med kilder til alle svar)

Gratis E-bok

Den komplette guiden til e-postmarkedsføring

E-postmarkedsføring er fremdeles en av de mest effektive måtene å engasjere kunder på internett. Lær hemmelighetene bak vellykkede e-postkampanjer med vår gratis e-bok.

Grok sin kildehenvisninger

  1. Animalia: Kjøttforbruk
  2. Bondebladet: Så mye kjøtt tilsvarer flyturen din
  3. Dagsavisen: Så mye forurenser flyturene dine
  4. Faktisk.no: Nei, rødt kjøtt fra Breim er ikke bedre for klimaet enn avokado fra Chile
  5. Fremtiden i våre hender: Klimagassutslippet fra ulike reisemåter
  6. Fremtiden i våre hender: Tre myter om maten vår
  7. Forskning.no: Enorm utregning: Så ille er kjøtt for miljøet
  8. Forksning.no: Forskere har funnet ut hvor mye CO2 vi faktisk slipper ut når vi drar på ferie
  9. Forskning.no: Nordmenn vil ikke slutte å fly, selv om vi vet det skader miljøet
  10. Forskning.no: Storfekjøtt er miljøversting
  11. Harvest: En sammenligning av rødt kjøtt og flybilletter
  12. Helsedirektoratet: Kjøtt og kjøttvarer
  13. Mat for helsen: Hvor mye kjøtt spiser nordmenn?
  14. Naturvernforbundet: Fly
  15. Norsk Klimastiftelse: Redusert kjøttforbruk – en nøkkel til klimakutt
  16. NRK: Klima og rødt kjøtt: Lar oss påvirke i liten grad
  17. NRK: Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk
  18. NRK: Ny studie: Vi bør kutte kjøttforbruket med 75 prosent
  19. Om verden og oss som bor her: Hvor mye CO2 slippes ut når vi flyr
  20. SSB: Utslipp til luft

 

Del denne artikkelen

Picture of Jan Storehaug

Jan Storehaug

Daglig leder i Tenk Digitalt AS og foredragsholder. Jan har et stort engasjement for entreprenørskap og hvordan nye teknologier utfordrer oss og skaper nye muligheter. Les mer om Jans foredrag på Storehaug.no Send gjerne en epost til jan@tenkdigitalt.no eller ring 97512077 for en hyggelig prat!

Del denne artikkelen

Gratis E-bok

Kommunikasjonsstrategi for digital markedsføring

Last ned vår praktiske guide til hvordan du kan utvikle en digital kommunikasjonsstrategi for din virksomhet. Guiden tar deg gjennom vår fem-stegs prosess for å nå ut til din målgruppe.
Gratis E-bok

Kommunikasjonsstrategi for digital markedsføring

Ditt neste steg mot suksess

Få hjelpen du trenger

Uansett om du trenger forretningsveiledning, markedsføring av din bedrift, eller utvikling av digitale løsninger, står vi parate til å hjelpe deg til topps i din bransje. Fyll ut skjemaet herunder, så tar vi kontakt ved første anledning.

Generell informasjon
Kort oppsummering av ditt behov
Tenk Digitalt investornettverk

Meld deg inn i Tenk Digitalt sitt investornettverk

Gratis E-bok

Den komplette guiden til e-postmarkedsføring