En rapport fra McKinsey anslår at generativ AI — som vil bli uhyre mer potent med en kvantedatamaskin — kan bidra til økt verdiskaping i Norge på mellom 95 og 159 milliarder kroner innen 2045.
Utviklingen av kvantedatamaskiner har tatt noen gigantiske steg de siste månedene. Og det kan få enorme konsekvenser – også for norske bedrifter.
Vi snakker ikke om en fjern fremtid, kvantedatamaskinene er allerede her. I 2021 innførte Oslo Met ikke bare en kvantedatamaskin, men to til Norge. Dagens forskning på feltet vil spesielt påvirke bransjer som energi, høyteknologi, transport, logistikk og detaljhandel.
AI-utviklingen vil med andre ord ta kvantesprang i de neste årene. Kvantedatateknologi og ikke minst lanseringen av 6G, som er 100 ganger raskere enn 5G, vil rett og slett resultere i en altomfattende spredning av AI.
La oss derfor se nærmere på siste nytt innen kvantedatamaskin-utvikling, og hvilke konsekvenser dette vil få. En ting er sikkert. Næringslivet vil aldri bli det samme igjen.
Les også: Test av AI-detektor på norsk – Hvilken avslører AI-tekst best
Innhold:
- Hva er en kvantedatamaskin?
- Google tok et viktig steg, nå satser EU millioner på utvikling
- Ikke bare forskning – kvantedatamaskiner er allerede i bruk
- Hva har kvantedatamaskiner å si for ledere i norsk næringsliv?
Hva er en kvantedatamaskin?
En vanlig datamaskin tenker binært, altså i 0 og 1. Det er enten på eller av, ja eller nei – én mulighet om gangen. Alt fra Excel-ark til Netflix og bankoverføringer er i bunn og grunn bare lange rekker med nuller og enere.
En kvantedatamaskin tenker annerledes. Den bruker kvantefysikk til å behandle mange mulige løsninger samtidig. Den grunnleggende enheten kalles en kvantebit (eller qubit): i stedet for å være enten 0 eller 1, kan den være en blanding av begge – på én gang.
Det er som å kaste en mynt og få både kron og mynt i lufta – og først når du ser etter, lander den på ett av dem.
Dette gjør at kvantedatamaskiner kan utforske enorme mengder muligheter lynraskt, og derfor løse problemer som vanlige maskiner rett og slett ikke klarer.
Fremtidens markedsføring står på trappene i dag
Kvantedatamaskiner er ikke laget for å erstatte dagens datamaskiner, men de vil komplettere dem, og gjøre ting vi tidligere trodde var umulige – som å simulere hvordan nye medisiner virker på molekylnivå, eller lage sikre krypteringssystemer ingen kan hacke.
I digital markedsføring kan det bety at vi går fra å analysere hva kundene gjorde i går – til å simulere tusenvis av parallelle fremtidige scenarier for hva de mest sannsynlig kommer til å gjøre i morgen.
Det vil altså si at du kan forutsi hvilke budskap som treffer før du har skrevet dem, og generere innhold som skaper respons før kunden vet hva de vil ha. Det åpner for å orkestrere kampanjer i sanntid, drevet av simuleringer av fremtiden, ikke analyse av fortiden.
Les også: Topp 10 KI-verktøy som gir din bedrift et konkurransefortrinn
Google tok et viktig steg, EU satser 2,4 milliarder på utvikling
I desember 2024 lanserte Google sin nye kvantebrikke, Willow. Med den klarte de å halvere feilraten i sine beregninger – et av de største hindrene for å gjøre kvantedatamaskiner nyttige i praksis.
Hvordan klarte de dette? Ved å pakke flere kvantebiter (qubits) sammen i et større og smartere nettverk.
Denne utviklingen forteller oss at vi nå beveger oss fra «teoretisk mulig» til «praktisk gjennomførbart». Mulighetene understrekes av EU sin bevilgning av midler til et norsk-dansk prosjekt mellom Universitetet i Oslo og Københavns Universitet.
Prosjektet fikk over 200 millioner euro (2,43 milliarder kroner) for å bygge en kvantedatamaskin som skal kunne løse ekstremt kompliserte problemer – innen alt fra medisin til logistikk. Målet er å være klar i 2034, og utviklingsløpet er allerede i gang.
Les også: Regjeringens AI-strategi i sandkassen
Ikke bare forskning – kvantedatamaskiner er allerede i bruk
Det er lett å tenke at dette er noe for universiteter og forskere. Men nei, kvantedatamaskiner testes allerede i praktiske, virkelige scenarioer:
- Logistikk og transport: Kvantedatamaskiner brukes til å optimalisere rutevalg for autonome skip og simulere flytrafikk i Europas travleste luftrom. Dette kan redusere forsinkelser, drivstoffbruk og utslipp betydelig.
- Medisin og legemiddelutvikling: Forskere i Oslo bruker kvanteberegninger til å forstå komplekse molekyler og utvikle presisjonsmedisin mot sykdommer som ALS og kreft.
- Finans og risikostyring: Kvantealgoritmer testes for porteføljeoptimalisering og risikoberegning, der komplekse variabler endres i sanntid – noe som kan gi en enorm fordel i volatile markeder.
- Materialutvikling og batteriteknologi: Store selskaper bruker kvantedatamaskiner til å designe nye materialer – alt fra lettere og sterkere komposittmaterialer til mer effektive batterier og solceller.
- Energisektoren: Kvanteberegninger brukes til å forbedre seismisk datamodellering og ressursoptimalisering i olje- og gassbransjen, samt til å balansere strømnett i sanntid.
Kunstig intelligens (AI): Kvantedatamaskiner akselererer treningen av AI-modeller og forbedrer maskinlæring, spesielt i tilfeller med store og komplekse datasett. - Cybersikkerhet: Kvantealgoritmer utvikles for å skape neste generasjons sikkerhetsprotokoller som er motstandsdyktige mot kvanteangrep, og dermed sikre data i en fremtid med kvantedatamaskiner.
Les også: Hva er forskjellen på en chatbot og en AI-agent?
Hva har kvantedatamaskiner å si for ledere i norsk næringsliv?
Kvantedatamaskiner og AI er ikke lenger fremtidsvisjoner. De er i ferd med å skape en synergi for økt lønnsomhet, bedre beslutninger og raskere innovasjon. Her er hvordan det kan påvirke din virksomhet:
1. Mer verdiskaping – med mindre ressursbruk
Analyser viser at Norge kan øke verdiskapingen med opptil 159 milliarder kroner innen 2045 takket være teknologier som kvantedatamaskiner og generativ AI. Det gjelder spesielt bransjer med høyt kunnskapsnivå – som energi, programvare, markedsføring og logistikk.
De største gevinstene kommer gjennom økt automatisering av arbeidsoppgaver, spesielt innen markedsføring og salg, programvareutvikling og kundeservice, der potensialet i 2045 er estimert til henholdsvis 28–43 milliarder, 21–43 milliarder og 12–17 milliarder kroner.
Rapporten understreker at det er kombinasjonen av generativ AI, annen kunstig intelligens og avansert digitalisering som gir størst effekt. Der har Norge – med sin høyt utdannede og teknologisk modne befolkning – særlig gode forutsetninger for å realisere dette potensialet.
2. Nye forretningsmodeller og eksportmuligheter
Kvantedatamaskiner gir norske virksomheter muligheten til å løse problemer som tidligere har vært for komplekse eller tidkrevende for tradisjonelle datamaskiner. Dette åpner for helt nye forretningsmodeller og markeder, og senker terskelen for innovasjon – også for små og mellomstore bedrifter.
Kvantedatamaskiner kan for eksempel analysere millioner av logistikkmuligheter på sekunder, slik at bedrifter kan redusere kostnader, kutte utslipp og levere varer raskere og mer presist. For eksempel har DHL, i samarbeid med Google, allerede testet kvantealgoritmer for å løse komplekse transport- og ruteutfordringer.
Videre har energiselskaper, inkludert Equinor, begynt å utforske hvordan kvantedatamaskiner kan forbedre seismisk datamodellering og optimalisere energiproduksjon, som gir både lavere utslipp og høyere effektivitet. Innen materialutvikling bruker selskaper som BASF kvanteberegninger til å finne nye materialer for batterier og solceller.
3. Eksport og vekstmuligheter for norske SMB-er
Selv om kvantedatamaskiner foreløpig krever store investeringer, åpnes det stadig flere dører for samarbeid. Norske SMB-er kan få tilgang til kvantetjenester via skybaserte plattformer fra aktører som IBM og Microsoft.
Et annet alternativ er å delta i forsknings- og innovasjonsklynger – som NORA (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium) og SINTEF Digital. Dette gjør at små aktører kan teste og ta i bruk avansert kvanteteknologi uten å måtte bygge alt selv.
For eksportrettede virksomheter gir dette en unik sjanse til å ligge i forkant, utvikle nye digitale tjenester, og ta markedsandeler i sektorer hvor Norge allerede har sterke posisjoner – som energi, sjømat og logistikk.
Les også: AI chatbot 2.0 – Slik skapes bedriftsvekst med kunstig intelligens
Hvordan en kvantedatamaskin kan gi bedriften din et forsprang
Kvantedatamaskiner handler ikke bare om å gjøre eksisterende prosesser litt raskere. De kan rett og slett muliggjøre løsninger, produkter og markeder vi aldri før har sett – og åpner døren for at norske bedrifter, store som små, kan ta en ledende posisjon internasjonalt.
Men nye verktøy medfører nye behov. Manuelle oppgaver vil minimeres, mens etterspørsel etter folk med forståelse for data, AI og kvantealgoritmer vil øke. Samtidig skapes det rom for mer kreative og analytiske roller – og et arbeidsliv med mer fokus på problemløsning enn rutine.
Kvantedatamaskiner vil ikke løse alt. Men sammen med AI kan de gi norske virksomheter et reelt fortrinn – hvis vi griper mulighetene nå.
Det betyr ikke at alle må kjøpe sin egen kvantedatamaskin, men det betyr at ledere må forstå landskapet, bygge kompetanse og gjøre strategiske investeringer. For om du vil være med i morgendagens næringsliv, er det smart å begynne forberedelsene i dag.
Les også: Perplexity AI — Chatboten som gir din virksomhet ny tyngde
Relevant lesestoff
Internia: AI: Slik endrer kunstig intelligens all forretningsvirksomhet
Regjeringen.no: Nasjonal strategi for kunstig intelligens
McKinsey & Company: The Economic Potential of Generative AI in Norway
Storehaug.no: Norge faller ned til 13. plass i digital readiness index
