Slik finner tenåringen sommerjobb Jan Sollid Storehaug

10 tips til tenåringer som vil ha digital sommerjobb

Familiens middagsamtaler handler ikke så rent sjelden om sommerjobb og mamma og pappas gründerliv. Barna vil gjerne høre meg fortelle historiene om hvordan jeg tjente mine første penger i barndommen.

Når sant skal sies, så har jeg alltid stimulert barna til å tjene sine egne penger, men jeg må innrømme at det ikke har vært særlig vellykket. Enten fikk jeg tildelt et sterkt “gründer-gen” allerede fra fødselen av, eller så var mulighetene for sommerjobb rett og slett flere da jeg var barn på 60 og 70-tallet.

Jeg husker i alle fall at det var lett å få sommerjobb og tjene sine egne penger. I dag hører jeg at det er nesten umulig å få sommerjobb for skoleungdom. Er det idétørke? Eller noe annet?

Var det lettere å få sommerjobb i “gamledager”?

En sommer for noen år siden overrasket Sofie og Karen.

Kanskje lot de seg inspirere av mine historier? Helt uten forvarsel renset de jordbær og laget syltetøy etter egen oppskrift.

Jordbær ble most og rørt sammen med melis. En oppskrift de helt sikkert kunne tatt patentbeskyttelse på. Deretter ble syltetøyet (ca 4 cm) helt over på et syltetøyglass, salgsplakat ble utformet av minstemann; “Jordbær til Salgs”.

Første salg var i boks

Lillebror Aleksander hengte seg på, og alle tre stilte seg opp på utsiden av porten på småbruket i Bølingshavn. Utropsprisen var 10 kroner, og et hyggelig forbikjørende ektepar stoppet og ga barna en uvanlig god salgsopplevelse.

Ekteparet mente 10 kroner var altfor lite, og betalte den nette sum av 20 kroner for noen eksklusive spiseskjeer med melis-syltetøy. Første salg var i boks.

Jeg foreslo at de burde ramme inn tjue-kroningen og beholde den som onkel Skrues lykkemynt.

Mitt forslag til forbedring av forretningsideén; nemlig å selge nyplukkede jordbær i vekket imidlertid ingen interesse. Dagens business ble avsluttet med det ene salget. Det ble ingen mer sommerjobb med dette.

Under gårsdagens pep-talk fortalte jeg om en sommer jeg bodde hos min bestemor og bestefar.

Bestefar ba meg åpne en grind på vei til stranden. Bilføreren bak oss fikk også dra nytte av grindåpningen, og han sveivet derfor ned vinduet og ga meg den svimlende sum av fem kroner for tjenesten.

Strandlivet ble ofret den dagen. Jeg ble grindåpner og tjente en liten formue. For en oppdagelse! Det vekket noe i meg, og jeg begynte å fantasere om hvordan jeg kunne tjene enda mer og kanskje hadde jeg en fast sommerjobb?

Ser du etter en inspirerende, kunnskapsrik og underholdende foredragsholder til ditt neste arrangement?

Les mer om Jan Sollid Storehaug og eksempler på mine foredrag her

Etter strandbesøket fant jeg ut at det lå en ny formue der ute og ventet; panting av flasker. Retur-automater fantes ikke, og det var vanlig at tomflasker lå slengt rundt omkring.

Sakte, men sikkert var jeg i gang med bygging av egenkapital. Mine egne penger skulle settes i arbeid. Jeg var allerede en ivrig myntsamler, en interesse jeg delte med en voksen nabo hjemme i Råde.

Han ga meg god opplæring, og fortalte hvilke mynter som hadde verdi.

2-øringen fra 1968 var verdt en formue

Jeg kan ikke ha vært gamle gutten, for i 1968 kom 2-øringen som hadde høy verdi hos samlere.

Jeg gikk til Råde Sparebank og vekslet alle pengene i 2-øringer.

Jeg satte meg på trappen og lette etter mynter fra 1968.

Senere fikk jeg vite at akkurat den årgangen aldri ble sendt ut i sirkulasjon. De fantes kun i samlersettene med usirkulert mynt. 2-øringen fra 1968 be aldri satt i sirkulasjon Jan Sollid Storehaug

Jeg fant derfor ikke akkurat dén, men jeg fant andre 2-øringer som hadde litt verdi.

De solgte jeg til mynthandleren. En 2-øring kunne innbringe 20-30 kroner, andre fikk jeg en hundrelapp for. Gjett om jeg var tilbake og vekslet inn de samme myntene. Deretter kjøpte jeg nye 2, 1 og 5-øringer.

Råde Sparebank ble raskt lei av den unge veksleren, så til alt hell fantes det også en bank i Rygge.

Etterhvert avtok etterspørselen hos nabo-myntsamleren, og jeg måtte finne på noe nytt. Jeg hadde ennå ikke forstått at markedet for myntkjøp var større enn min lokale nabo.

Arbeidsmarkedet var godt for en ung gutt som ville tjene penger på sommerjobb.

Jeg var sykkelbud for blomsterforretningen, avisbud for Aftenposten, plukket poteter i “potetferien” og luket kålrot til åtte kroner raden.

I takt med alderen avanserte jeg til provisjonsselger av julehefter. Jeg var ute i minst 40 kuldegrader (sånn husker jeg det), fikk jobb som selger av Falken-medlemsskap og gjorde Gallup-intervjuer.

Med vitnemålet fra ungdomsskolen troppet jeg opp hos den lokale byggevare-butikken og fikk sommerjobb som ekspeditør.

Reparerte ødelagte sykler som sommerjobb

Senere kjøpte jeg (eller fikk) gamle sykler. Disse ble satt i stand.

Senere gjorde jeg det samme med motorsykler. I slutten av tenårene kjøpte jeg et parti juletrær fra en lokal bonde – som ikke orket selv, og solgte de med stor fortjeneste. Slik kunne jeg fortsatt med historier fra et svært ungt entreprenørskap.

Når jeg tenker tilbake i ettertid; mye handlet om å lære, utnytte mulighetene og dekke et behov. Hadde jeg vært tenåring i dag hadde jeg sett med store øyne på alle kuppene jeg kunne gjort på loppemarkeder rundt om i byen. Kjøpt for slikk og ingenting og solgt på Finn.

Nøyaktig de samme mekanismene som gjelder i en hver markedsøkonomi.

Under BI-studiene ledet en sterk interesse for datamaskiner til jobben som edb-lærer. Før BI-studiene var ferdig startet jeg opp UNIC, som ble Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet.

Jeg satt med en allsidig erfaring lenge før jeg fylte 18, og det var nok naturlig at kremmerånden gikk foran karrieremuligheter i store linjeorganisasjoner.

I dag finnes det knapt tomflasker å samle, landbruket henter inn sesongarbeidere fra Øst-Europa, papiravisene er i ferd med å forsvinne eller så er budrutene besatt av godt voksne innvandrere.

Det er hard konkurranse om butikk-jobber og de går bare unntaksvis til 15-åringer. På toppen av det hele så er 1, 2 og 5-øringene borte. De nye mynt-rekkene produseres i et så høyt volum at de ikke har noen som helst interesse for samlere.

Så hva skal en ungdom finne på for å tjene penger? Er det fortsatt håp? Hva er nytt? Hvilke muligheter finnes i den digitale tidsalderen?

En oppskrift på sommerjobb

De grunnleggende idéene er de samme for dagens unge, men det er noen nye muligheter i den digitale tidsalder som ikke fantes på min tid. Den “almenngyldige” utfordringen i enhver forretningsidé er:

  • Identifisere en etterspørsel
  • Finn et attraktivt produktet eller en tjeneste
  • Lever bedre enn konkurrentene

Dette gjelder for alle entreprenører, unge som gamle. Det spiller ingen rolle om du er gartner eller blomsterbud.

Våre barn er født inn i den digitale tidsalder.

De har vokst opp med fantastiske verktøy som ikke fantes da vi var barn. Barna har enten sin egen iPhone eller iPad og alle har hver sin Mac.

Vi har introdusert dataverktøy tidlig, og de bruker de digitale duppedittene med største selvfølgelighet. De eldste googler et hvilket som helst spørsmål, de er på instagram, facebook, youtube, whatsapp og Snapchat.

Ferdinand har tross sin unge alder både en blogg som heter “Redd Naturen” og en egen videoblogg.

Barna lager de flotteste fotomanipulasjoner, foto-collager og kreative musikk-videoer med digitale effekter som bare for få år siden ville ha kostet titalls tusen kroner å lage.

De utvikler en forståelse for programmer, spill og verktøy som mange voksne ikke er i nærheten av å forstå.

Under kveldens rømmegrøt-middag tok jeg opp igjen tråden med barna, og snakket om dagens syltetøy-salg. Ga de ros for initiativet, og ikke minst for at idéen hadde dratt inn dobbelt så mye penger som de selv hadde trodd på forhånd. Med utgangspunkt i syltetøy-salget dro jeg opp noen råd til de alle sammen. Oppsummert var de omtrent slik;

10 tips til tenåringer som vil forsøke en digital vri på sommerjobben

Først og fremst; Du kan mer om digitale plattformer enn mange voksne. Søker du sommerjobb eller starter opp en egen liten sommer-forretning, kan nettopp dette bli ditt største konkurransefortrinn.

  1. For de aller yngste

    Om du tilbyr deg å klippe plenen eller hjelpe til i naboens hage kan du garantert lage en morsommere salgsplakat enn mange av dine eldre konkurrenter. Du gjør det billigere enn landskaps-arkitekten – som heller ikke markedsfører seg overfor naboen.

    Hvorfor ikke bruke sosiale medier på en kreativ måte? Finn gode, gratis kvalitetsbilder på for eksempel Pixabay og rediger de med en av de mange gratis malene du finner på Canva

    Les mer om gründervennlige gratisverktøy her.

  2. Bruk sosiale medier for å vise at du vil ha sommerjobb

    I min barndom kjente jeg bare til én kunde; naboen som kjøpte mynter. I dag kan du markedsføre deg gratis både på finn.no og gjennom et hav av sosiale mediekanaler. Bruk Facebook, Twitter, Instagram eller Youtube og fortell at du har noe til salgs, eller at du ønsker deg en sommerjobb.

    Bruk dine digitale ferdigheter, vær kreativ og lag en presentasjon som blir lagt merke til. Vil du ha sommerjobb, ja da må du vise verden at du er ledig!

  3. Få gratis, selg dyrt

    Ingen kjøper brukte sykler i dag (unntatt på Peiks loppemarked).

    Torget på finn.no er nå blitt gratis. Mange andre gjenstander gis bort gratis mot henting, ofte flotte gjenstander med en verdi for videresalg.

    Ta i bruk pappas garasje (han låner den sikkert ut for en sommer), rykk inn en ny annonse på finn.no og selg for en lav, men god pris.

    Det er “gratis” penger på samme måte som jeg vekslet penger i sin tid, eller reparerte sykler jeg fikk.

  4. Selg på nettet

    Selv de mest sprø idéene koster nesten ingenting å teste ut og markedsføre på internett. Dessuten lærer du masse mens du holder på. Skoleprosjekt?

    Finn en idé som kan produseres, leveres og distribueres og betales over internett. Sjekk denne linken som forteller mer om hvordan du selger på nettet.

  5. Test ideer som er helt ville og nye

    Er det gjort før? Jeg hadde et tankespinn med min nå 18 år gamle sønn Kristian. “Hermetisert norsk luft”.

    Er det mange nok gærne norsk-amerikanere som vil kjøpe hermetisert norsk luft fra Galdhøpiggen? Fra Oslo by? Fra Vestlandet? Eller Polarsirkelen?

    Hva om du lager noen morsomme youtube videoer som viser lusekofte-kledde nordmenn som produserer “Bottled Norwegian Air”? Det koster ikke stort å undersøke. Det finnes ingen leverandører som dukker opp i google søk.

    Noen som vil bli med å investere i denne oppstarten?

  6. Spør Google for å få ideer til sommerjobb

    Bruk googles søkemotor for alt den er verdt. Den minste lille idé kan googles og du kan sjekke ut om noen andre har tenkt tanken før deg, eller bruk google til å hente inspirasjon og se hva andre gjør.

    Internettøkonomien er global, og klarer du å selge en liten dings i nabolaget ditt, kan den like gjerne selges til resten av verden.

  7. Skaff kunder og finansiering gjennom Crowd-funding

    Les og lær om alle de rare prosjektene som får investorer og hjelp til sin oppstartsidé gjennom Crowdfunding.

    Du får aksjonærer og kunder som forhåndskjøper produktet ditt eller rett og slett investerer i din idé.

  8. Finn gratis kurs på nett, lær noe nytt og få nye ideer

    Da jeg skulle lære programmering som 18-åring måtte jeg betale for de nødvendige kursene. I dag kan du søke opp og finne gratis kurs overalt. Sjekk ut 1,300 Free Online Courses from Top Universities

    Hvis du virkelig mener alvor med utdanningen din, bør du sjekke ut min artikkel om fremtidens jobber og kompetansen du bør skaffe deg.

    Om du ikke tjener penger i sommer, ja så er det å lære nye ting også en sommerjobb!

  9. Skaff deg en mentor

    Finn en som er eldre og mer erfaren enn deg og spør om du kan få hjelp på veien. De fleste synes det er hyggelig å bli spurt og vis at du er nysgjerrig og vitebegjærlig. Les gjerne hvordan du skaffer deg en gratis mentor.

  10. Søk hjelp hos de som er betalt for å hjelpe deg i gang

    Når du har gjort deg erfaringer og aner konturene av noe som kan bli en forretning “på alvor” kan du få hjelp som ikke fantes da jeg var ung; Innovasjon Norge hjelper oppstartsvirksomheter, og jeg kan også anbefale Connect  som – gratis – bistår gründere til å utvikle og spisse sine forretningsideér.

Uansett hvilken forretningsidé du har, så øker du sjansene om du har en digital strategi fra dag én og er god på nett. Om du vil bli god på digital markedsføring bør du lese artikkelen om hvordan du lykkes med digital markedsføring

Sjekk også nyttige gratis guider og verktøy her.

Og så kan du selvsagt ta kontakt med meg! Jeg lærer mye av å snakke med unge entreprenører og hjelper gjerne til og heier på de som vil bidra til at Norge også har et kraftfullt næringsliv om 50 nye år.

Er du førstegangsgründer og har en oppstartsbedrift i magen? ta gjerne kontakt med meg på jan@storehaug.no eller ring meg på 97512077 om du vi slå av en prat.

Jan Sollid Storehaug

Jan Sollid Storehaug

Ser du etter en foredragsholder til ditt arrangement? Ring meg gjerne på 97512077 eller finn tid som passer for et nettmøte direkte i min kalender. Ved siden av å holde foredrag er jeg daglig leder av Tenk Digitalt AS. Jeg er gift med Bente Sollid Storehaug og sammen har vi 5 barn i alderen 13 til 24 år. Vi deler vårt liv mellom familie og jobb i Oslo og småbruket vårt i Bølingshavn på Hvaler.

Slik lykkes du bedre med dine foredrag

Finn ut om Jan Sollid Storehaug er ledig for ditt arrangement

Helseteknologi står frem som vinner etter pandemien

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

SISTE POSTER

Book et nettmøte for å diskutere ditt arrangement

HJELP MEG DELE DENNE ARTIKKELEN